Signert, torsdag 15. mars 2012

På vikingtokt i barnehagen

I dag har jeg vært på Spelet om Olav den Hellige og slaget på Stiklestad! Joda, det er lenge til Olsok, og langt til Verdal fra Sverresborg. Like fullt overvar jeg sverdkamp og hogg mellom bondehær og kongshær, med små fire-fem-åringer som ivrige aktører.

Saken oppdateres.

Slike kulturelle og «blodige» utfoldelser får de være med på, barna som er så heldige å gå på Cecilienborg barnehage. Det er nå mitt åttende år som mamma i denne barnehagen, som ligger ved foten av borgen til en annen historisk mann; Kong Sverre. Og hver gang er det like artig å være med på samlingsstund sammen med ungene.

Cecilienborg har i en mannsalder blitt drevet etter en spesiell pedagogikk, inspirert av førskolelæreren Maren Mehren, som hadde sin egen idéskisse for et barnehageår. Her satses det mye på kultur, litteratur og dramatisering, og det er en pedagogisk helhetstankegang, som også er lett for foreldrene å forstå og ta del i.
Barna er gjennom samme «pensum» hvert år, og blant de store temaene er steinalderen, norrøn mytologi og vikingtiden. Det satses også mye på tradisjonell litteratur, og barna får grundig kjennskap til norske folkeeventyr, der Askeladden blir en stor helt blant ungene.
Det er imponerende å oppleve og å se hvor mye et lite barn kan lære og tilegne seg, bare det blir stimulert og utfordret. Etter en periode med temaet norrøn mytologi kan femåringen min fortelle mye mer om Odin, Tor, Valhall og Midgardsormen enn jeg noen gang lærte på skolen!
Ved å ta i bruk dramatisering nesten daglig av det de leser og forteller, blir barna inkludert og engasjert på en helt egen måte, noe som også er med på å øke interessen og læringen deres.

Jeg glemmer ikke den gangen jeg tok med to av barna mine, som da var fire og fem år, på Stiklestad-spelet. De kunne hele historien på rams, og nynnet til og med musikken, som de hadde fått presentert i barnehagen tidligere på våren. Det er langt fra Paul Okkenhaugs dramatiske spelmusikk til Torbjørn Egners viser og andre barnesanger, men jammen fenger det ungene, bare de får det presentert på en måte som de forstår og deltar aktivt i!

Men i dag sto altså slaget på Stiklestad, og det gikk som det måtte gå; Olav Haraldsson ble først hogd i kneet, og deretter stukket med spyd. Alt ble behørig «lekt» av barna etter at de hadde fått fortalt historien, og det gikk svært så dramatisk for seg mellom bondehæren, med Kalv Arnesson i spissen og kongshæren, som var Olav den helliges mer beskjedne hær. Barna i kongshæren ropte «Fram Kristmenn Krossmenn Kongsmenn», men det hjalp så lite, kong Olav tapte som vi vet, og ble en hellig mann etter dette. Det er kanskje noen som rynker på nesen når de hører barna blir fortalt om spyd, stikk, hugg og slag. Her pyntes det ikke på virkeligheten, men jammen var ikke virkeligheten rosenrød blant vikingene heller, for dette var barske og hjerterå krigere.

Men er det så galt da? Jeg tror ikke det. Jeg tror at unger tåler å få fortalt historier på denne måten, og at de ikke tar skade av å høre om Askeladden som kapper hodet eller stikker ut øynene på trollet, eller å «leke» med spyd og sverd i et viking-slag. Det er jo det samme kaptein Sabeltann driver med også, og jeg tror ikke barn blir mer voldelige eller onde av å utfolde seg med slik lek. Dagens mediavirkelighet kan faktisk gjøre verre inntrykk på dem...
Dere er heldige, Trondheim kommune, som har en så flott og særegen barnehage! I mengden av kommunale barnehager, der det satses stadig mer på store og åpne basebarnehager, så er Cecilienborg etter min mening en unik perle. Og heldige er de som oppdager den, både de små som får oppholde seg der til daglig, og foreldrene, som får være med på både vikingtokter og nye eventyr med Askeladden!

dr.klm@lykkeligsomliten.no

På forsiden nå