Kommentar, lørdag 17. mars 2012

Skyhøyt dilemma på Brattøra

Trondheims politikere havner i et vanskelig dilemma når de skal si ja eller nei til det gigantiske byggeprosjektet på Brattøra.

Saken oppdateres.

Powerhouse er det kraftfulle navnet på den 41 meter høye bygningen som er planlagt på Brattøra. Alliansen som står bak prosjektet har høye og beundringsverdige ambisjoner. De vil skape noe som er unikt, ikke bare i Norge, men i verden. Samtidig vil de stjele en sentral del av byens utsikt til vannet.



Entra Eiendom, Hydro, miljøstiftelsen Zero, entreprenøren Skanska og arkitektfirmaet Snøhetta la frem detaljerte planer under et seminar i Trondheim i går. De vil bygge en bygning som skal produsere mer energi enn den bruker. Klimaregnskapet skal gå i pluss, også når man tar produksjon av materialer og en fremtidig riving med i regnestykket.



Powerhouse skal bli et internasjonalt forbilde for framtidig byggevirksomhet. Bygninger og byggevirksomhet står for 40 prosent av verdens energiforbruk per år. Mulighetene for å redusere klimautslippene er enorme på dette området.



Kan Trondheim si nei til et slikt prosjekt? Byen har lenge skrytt av sin offensive miljøpolitikk. Nå kan den få en internasjonal posisjon og dessuten styrke sin stilling som teknologihovedstad.



Bygningen blir på 16000 kvadratmeter og skal inneholde 750 arbeidsplasser. Gangbrua fra jernbanestasjonen til Brattørkaia, tverrforbindelsen som er under bygging, skal ende i to «føtter» på kaia. Den ene «foten» skal gå gjennom Powerhouse, slik at bygningen blir tilgjengelig for publikum.



Utbyggerne sier ingenting om hvilke virksomheter som skal fylle de 12 etasjene, annet enn at de ser for seg forretninger og kulturvirksomhet i de nederste etasjene. Ingen vet foreløpig hvem som vil leie seg inn, og vi vet ikke om bygningen vil skape aktivitet etter kontortidens slutt, noe som er nødvendig for at Brattøra skal bli en vellykket bydel.



Den viktigste innvendingen er selvfølgelig at Powerhouse blir en mastodont. Den skal bli ti meter høyere enn kongresshotellet like ved og 14 meter høyere enn reguleringsplanen tillater. Rockheim kommer bokstavelig talt i skyggen. Høyden er likevel ikke det største problemet. Brede bygninger stjeler mer lys og utsikt enn høye og smale. Powerhouse blir bredt. Når publikum tar i bruk tverrforbindelsen, vil bygningen danne en bred vegg som tar alt utsyn østover.



Den omfangsrike formen på bygningen er nødvendig for at utbyggerne skal få de miljøgevinstene de er ute etter. Taket, og delvis veggene, skal utstyres med solceller. Et stort antall slike celler i tretti graders vinkel mot sør er nødvendig for at energiproduksjonen skal bli stor nok. Snøhetta bruker slagordet «form følger miljø». Derfor kan det bli vanskelig å redusere byggehøyden og dele opp bygningen i slankere elementer som ikke er tverrstilt mot byen.



Både det nye kongresshotellet, Pirsenteret og Leiv Eiriksson Senter lenger øst er tverrstilte, dominerende bygninger. Hvis Powerhouse i tillegg skal få lov å reise seg i all sin velde i enden av tverrforbindelsen, vil bygningsmassen mellom fjorden og Midtbyen fortone seg som en vegg i enda større grad enn nå. Er prosjektet så verdifullt at Trondheim må ofre enda en bit av utsikten til fjorden?













 
På forsiden nå