Signert, fredag 23. mars 2012

Er energifremtiden her allerede?

I Italia har professor Rossi noe på gang som kalles kald fusjon. Ingen stråling, stort energiutbytte og billig i drift, en energirevolusjon.

Saken oppdateres.

Burde Borten Moe og Helge Lund sove urolig om natta eller er dette litt som Mr. Rossi fra tegneserien som gikk på tv i min barndom?

Nærmest gratis energi uten noen ulemper – vi burde ta gammabølgen. Men står påstandene til professor Rossi til påske? Prinsippet er såre enkelt, man fører en strøm av hydrogengass over stoffet nikkel. I tillegg er det et mystisk ukjent stoff der som fungerer som en katalysator, det vil si et stoff som driver en reaksjon uten å selv bli forbrukt.
Hydrogen har atomnummer 1, det vil si det har et proton i kjernen av atomet og som vi husker fra fysikktimene er et proton positivt ladet mens elektronet som farer rundt kjernen til hydrogenkjernen er negativt ladet. Nikkel har 28 protoner i kjernen og er følgelig mye større enn hydrogen. Når hydrogenet kaster seg mot nikkelatomet smelter protonet og nøytronet sammen med kjernen i nikkelatomet. Nærmest likt forplantningsprosessen med egget og sædcellen dette, og vips har vi et stoff med atomnummer 29, også kjent som kobber. I denne fusjonen utvikles masse energi. Til forskjell fra forplantningsprosessen er imidlertid slike atomkjerner ekstremt lite interessert i å smelte sammen, det er som å prøve å presse to plusspoler i magneter mot hverandre bare mye kraftigere, dette kalles Coulomb effekten. Derfor må hydrogenatomet ha vanvittig energi for at fusjonen mellom nikkelkjernen og hydrogenkjernen kan finne sted.

Normalt skjer slike prosesser bare under svært høye temperaturer og trykk (som for eksempel i sola), i stjernedannelser eller i reaktorer som mennesket prøver å lage for å utnytte fusjonsenergi. Per i dag har ikke dette lyktes i større skala og over lengre tid fordi temperaturene som må til er flere titalls millioner grader. Men vi vet at fryktelig varm fusjon virker, det ser vi hver gang vi ser sola på himmelen. I kald fusjon hevdes det imidlertid at dette skjer ved lave temperaturer, noen hundrede grader og uten radioaktiv stråling i en reaktor på størrelse med en kaffetrakter. Med noen gram nikkel kan man skaffe elektrisitet og varme til husstanden i lang tid. Tester utført i Italia og i Sverige sies å ha bekreftet at det genereres netto energi fra prosessen, imidlertid er det ingen uavhengig instans som har bekreftet dette.

Så hva er problemet? Problemet er at om dette er korrekt så er all kunnskap og vitenskap om kjernefysikk feil, i beste fall høyst ufullstendig. Dette er en prosess som våre fysiske lover, forståelse og teori overhodet ikke kan forklare. Man strever noe helt vanvittig med å få til fusjon ved høy temperatur og så kommer disse italienerne og sier at dette kan jeg gjøre ved noen hundre grader. Et gresk selskap sier de kan selge slike enheter, kalt E-cat, på størrelse med en vaskemaskin snart. En tilhengerskare har vokst frem og det er skrevet sanger om E-cat som finnes på Youtube. Det er klart at om dette skulle være reelt så er fremtiden heller mørk for all annen energi, det vil være uslåelig på pris og anvendelighet. Jeg er på ingen måte kjernefysiker men man blir svært skeptisk når forklaringene er diffuse og egentlig baserer seg på «sånn er det bare». Slike forklaringer fungerer ikke engang overfor barna lengre. La gå at høytemperatur superledning (evnen til å lede strøm nært tapsfritt) ikke er godt forstått, men det kan i hvert fall forklares med modeller og hypoteser. Og eksperimentene må kunne bekreftes av uavhengige forskergrupper. For dere som er nysgjerrige på dette så flommer bloggene over om emnet Rossi og E-cat. For min del tror jeg både Ola og Helge kan fortsette å sove godt om natta. Magefølelsen min sier at noe er for godt til å være sant så er det som regel det.

nils.a.rokke@sintef.no

På forsiden nå