Kronikk, lørdag 31. mars 2012

Fornekterne

Jorda er 6000 år gammel. Den er universets sentrum. Røyking fører ikke til kreft. Tillærte egenskaper går i arv. Sykdom skyldes ubalanser i energibaner i kroppen. Evolusjonsteorien er et falsum. Globale klimaendringer er bare en konspirasjon

Saken oppdateres.

Siden vitenskapelig metode først oppstod har vitenskapen med ujevne mellomrom kommet med innsikter og kunnskap som utfordrer religiøse dogmer, mektige økonomiske interesser, eller politiske ideologier. Den innledende listen er bare et lite utdrag av påstander som har kommet opp gjennom vitenskapshistorien, og de har lite til felles annet enn at de på et uvitenskapelig grunnlag forsøker å fornekte kunnskap som forskningsbasert i dag er svært sikker. Fra pavekirkens angrep på Galilei, til dagens klimafornektere går det en lang linje med antivitenskap. Ved å basere seg på menneskers innebygde evne til å tro på det de gjerne vil tro på, har religiøst, politisk og økonomisk mektige herrer kjempet mot forskningen med nebb og klør når resultatene har vært noe annet enn det de selv ønsket.

Det nyeste skuddet på stammen er klimafornekterne. De kaller seg selv ofte «klimaskeptikere», men de gjør skam på «skeptiker»-begrepet fordi de går i den største tankefella av alle, den som har gitt opphav til utallige konspirasjonsteorier gjennom tidene: en enorm skepsis til alle «offisielle» kilder og forklaringsmodeller, ingen skepsis til sine egne.

Det finnes i dag ingen vitenskapelig uenighet om globale klimaendringer. De vitenskapelige diskusjonene går på hvor stor den globale oppvarmingen er, og hvor alvorlige konsekvensene vil bli. At det skjer, og at konsekvensene vil bli alvorlige er det stor konsensus om i forskningsmiljøene. Klimafornekterene benytter seg likevel av uenigheten rundt detaljer til å forsøke å framstille det som om det er tvil om hele modellen.

En av de vanligste metodene for å gi uvitenskapelighet et vitenskapelig skinn er såkalt «cherrypicking». På de fleste forskningsfelt er det gjennomført en lang rekke studier, og resultatene av disse vil stort sett være slik at hovedtyngden peker i en retning, mens det finnes enkeltstudier som gir et avvikende resultat. Årsaken til disse avvikene kan rett og slett bare være statistiske avvik, eller det kan være noe feil med metodikken til studien eller oppsettet til forsøket.

I vitenskapen benytter man derfor såkalte metastudier (studier av studier), hvor man både ser på resultatene av ulike studier, men også vurderer kvaliteten (metodikk, størrelse etc.). Slik kan man skaffe seg en kunnskapsbasert oversikt over hva den best kvalitetssikrede kunnskapen vi i dag har tilgjengelig sier om et spørsmål.

Gjennom «cherrypicking» gjør man det motsatte. Konklusjonen kommer før undersøkelsen, og man plukker ensidig ut de enkeltstudiene og enkeltresultatene som støtter opp under sin egen forutinntatte konklusjon. I et stort fagfelt vil man alltid kunne finne enkeltresultater som støtter opp under en påstand, og man kan slik altså gi et falskt skinn av vitenskapelighet rundt modeller som er fullstendig uvitenskapelige.

Disse løsrevne faktabitene presenteres på et utall av nettsider som igjen refererer til hverandre og blandes med andre biter av løgner, halvsannheter og utdatert kunnskap. Når man i tillegg klarer å få en professor eller to til å gå ut og støtte påstandene har man et propagandaverktøy som for det utrente øyet kan framstå svært overbevisende.

Forskningsfronten har kommet såpass langt i dag at det på de fleste fagfelt er tilnærmet umulig å være oppdatert uten å jobbe med det på heltid og å ha gjort det et par år etter avlagt doktorgrad. Men selv om det kan være vanskelig å sette seg inn i detaljene rundt er det mulig å sette seg inn i vitenskapelig metode som referert over, og bruke den kunnskapen som en basis.

Blant de som har fått penger for å så tvil om de globale klimaendringene er Fred Singer. Singer har også tidligere vært i medias søkelys på grunn av den uheldige blandingen av forskning og store pengebeløp. Sammen med andre konservative forskere jobbet han på 70-tallet for tobakksindustrien med å så tvil om den økende vitenskapelige konsensusen rundt koblingen mellom røyking og lungekreft, med mange av de samme metodene som han i dag bruker for å så tvil om klimaforskningen.

Mange av klimafornekternes støttespillere, som olje- og bilindustrien, har økonomiske motiver, men man skal ikke undervurdere de ideologiske. For tankestrømmer på den økonomiske ytre-høyresiden, hvor alt skal privatiseres, og staten skal minimeres til en nattvekterstat, er miljøproblematikk vanskelig. De globale klimaendringene betyr nemlig at enkeltpersoners forbruk og enkeltselskapers handlinger får konsekvenser for andre mennesker over hele planeten, og at reguleringer ikke bare på nasjonalt, men på internasjonalt nivå må til.

Heller enn å tenke gjennom ideologien sin en gang til er det da lettvint for mange å fornekte virkeligheten. Dersom vi setter såpass pris på planeten vår at vi vil levere den i stand til våre barnebarn og barnebarns barn, bør vi ikke la oss narre inn i den fella.

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå