Kommentar, onsdag 2. mai 2012

Byutvikling med tannverk

Avslører «gulltanna til Petter Stordalen» politikernes fremsynte genialitet, eller deres maktesløshet?

Saken oppdateres.

Petter Stordalen vil være synlig til stede når konferansehotellet på Brattøra har offisiell åpning i dag. Eieren av Choice-kjeden tar gjerne stor plass, selv om han er en liten sprett. Mange i Trondheim mener han blir i overkant synlig i bybildet. Hotellbygget på Brattøra er på folkemunne døpt «gulltanna til Petter Stordalen». Årsaken er det som ser ut som en gyllen, seig masse som renner fra taket og nedover det mangesidete bygget.

Bygningsrådet, det vil si byens fremste politikere, sier ja eller nei når de får forslag til reguleringsplaner og byggesøknader. For å utøve et forstandig skjønn, må politikerne ha kunnskap og forutsetninger for å ta sine avgjørelser. Det er en vanlig taktikk når noen skal kritiseres, å insinuere at det ble feil fordi de ikke visste bedre. Det må politikerne finne seg i. De må også tåle påstander om at de ikke har en plan for byutviklingen, de dilter etter og hopper når utbyggere roper hopp.

Særlig én utbygger har fått stor oppmerksom i det siste. Odd Reitan eier en stadig større del av Trondheim, og har utvilsomt stor makt over byutviklingen. En annen aktør har minst like stor innflytelse, kanskje større. Han sitter midt blant politikerne.

Rune Olsø er kanskje ikke en ulv i saueflokken. Bildet ville vært for billig. Men han sitter i bystyret, han er leder i Trondheim Arbeiderparti og han er konstituert som toppsjef i eiendomsselskapet Entra. Statseide Entra har sikret seg kontroll over en rekke av de mest sentrale byggene og tomtene på Brattøra. Olsø & Co. er også en av pådriverne for Powerhouse, et annet omstridt prosjekt.

Utfordringen med Olsøs to hatter er ikke først og fremst de formelle kravene til habilitet og ryddighet. Det vil sikkert bli utøvd eksemplarisk og strengt etter boka. Problemet er at det i det hele tatt eksisterer en slik direkte kobling mellom de som har økonomiske interesser og de som utøver offentlig myndighet.

På den annen side er det en fare for at diskusjonen om konkrete byggeprosjekter undervurderer de som fatter beslutninger på fellesskapets vegne. Det kan faktisk være slik at politikerne er smartere og mer fremtidsrettet enn kritikerne tror. Kanskje de visste godt hvordan det ville se ut på Brattøra og at Munkholmen kom i slagskyggen av hotellet? Er det slik at de som tar beslutningene om byutvikling har bein i nesen og har tatt konsekvensen av byens voksesmerter, mens arkitekter og mange andre fortsatt er i fornektingsfasen?

På prinsipielt grunnlag hilser mange av oss endringer velkommen, enten det er nye landsmenn eller byfortetting. But not in my backyard: «Bygg gjerne høyt og stort, men ikke ødelegg min utsikt. Det er flott at byen vokser, men jeg liker ikke at det er trangt på bussen min. Byen må gjerne vokse, men jeg liker ikke ulempene som følger med.»

Politikere som våger å ta kontroversielle avgjørelser er fint. Hvis de gjør omstridte vedtak på sviktende faktagrunnlag, er det ikke lenger fullt så bra. Hvis de går utbyggers ærend, er det enda verre.

gunnar.okstad@adresseavisen.no

 
På forsiden nå