Olsø som problem

Kommunalråd Rune Olsø (Ap) går nå fra politikken til direktørtittel og millionlønn. Det er ham vel unt. Vi er mer opptatt av det demokratiske underskuddet.

Saken oppdateres.





Rune Olsø har vegetert i politikken siden han som 21-åring ble valgt inn i Trondheim bystyre. Det har ikke gått upåaktet hen, i hvert fall ikke i mediene dit Olsø har usedvanlig gode forbindelser.

Etter å ha gitt seg selv en av de saftigste egenattester vi har sett på trykk, forlater han nå politikken og blir strategidirektør i eiendomsselskapet Entra der han i ledergruppen får selskap med sin tidligere politiske hovedfiende Anne Kathrine Slungård.





Heldigvis gjelder det ikke yrkesforbud her i landet. Tre av Trondheims bygningssjefer, Gunnar Leikvam, Liv Svare og Bente Haugrønning, har siden 1999 blitt ansatt hos store, private entreprenører. Vi får tro at det ikke utelukkende er for deres blå øynes skyld, men at de i tillegg til dyktighet, sitter inne med kunnskaper om mennesker, nettverk, strategisk tenkning blant politikere og i partier, osv. De er med andre ord «nyttige å ha på laget», som det heter.

Det laget som kan kjøpe seg mest mulig «innsidekunnskap» når store byggeprosjekter skal planlegges, har en ubetinget fordel. Og for kommunale tjenestemenn og -kvinner gjelder naturlig nok ingen karantenetid - slik det gjør i enkelte yrker.





Olsøs avgang som kommunalråd midt i en valgperiode er mer overraskende, også fordi han i samme slengen gir seg som styreleder for filmfestivalen Kosmorama. Et underskudd i et slikt prosjekt hører sjelden med på skrytelisten til en politiker. I rådet for festivalen sitter for øvrig to representanter for Olsøs nye arbeidsgiver - sammen med øvrige sponsorer.

Verken på den ene eller den andre måten er derfor tidspunktet gunstig. For Entra er det derimot det. En kommunalråd med en innsikt og et nettverk verd hver eneste krone, er «gefundenes Fressen» for et eiendomsselskap som står foran en kjempeutbygging på Brattøra - den digreste «smørklumpen» for utbyggere i Trondheim akkurat nå. «Waterfront, seaview» er etterspurt vare verden over. Prisene er også deretter.





Entra eier bl.a. alt fra gamle Tollbua og vestover til kanalutløpet. Administrerende direktør Erik Løfsnes har tidligere luftet sine vyer om ei bru i forlengelsen av Søndre gate over til «nye» Brattøra der det skal bygges forholdsvis høye blokker - uten at vi har sett like klare vyer om hva politikerne tenker seg. Her ligger det mulige demokratiske underskuddet i det prosjektet Olsø nå skal gi seg i kast med.

Arkitektkonkurransen «Byen søker vannet» ble - i forhold til intensjonene - en ren flopp. Hvordan det gikk da pengene søkte vannet, er Gjensidigebygget «ytterst på odden» et illustrerende eksempel på.





Nå må politikerne - minus Rune Olsø - signalisere klart hva de vil med Brattøra. De kan ikke enda en gang la seg «lobbyere» i hjel, som det er blitt sagt.

På forsiden nå