En ikke helt vanlig dag på jobben

Formannskapets møter i Rådhuset hver tirsdag er stedet for utøvelse av makt. Men denne uken ble forsamlingen rammet av akutt beslutningsvegring.

Saken oppdateres.

Stort nærmere den folkevalgte maktens sentrum enn formannskapssalens ovale bord er det knapt mulig å komme i Trondheim. Maktutøverne er kommunens elleve heltidspolitikere, ordfører Rita Ottervik, varaordfører Knut Fagerbakke og ni kommunalråder. Som i bystyret har de rødgrønne flertall også i formannskapet, byens viktigste politiske organ. Under prismekronene, og under strengt oppsyn fra tidligere ordførere på veggene, avgjøres store og små saker som alle i en eller annen form berører oss, byens innbyggere.

Bare unntaksvis er publikum til stede i stort antall på møtene som har gått for åpne dører siden 1991. Som regel er pressefolk i flertall på tilhørerplass. Unntaket er de kontroversielle byggesakene. Da er de gjerne til stede, både de berørte og de som mener noe om saken.

Men 31. mars 1998 var salen fylt til trengsel. Da besluttet det borgerlige flertallet å gi det private selskapet Norsk Gjenvinning kontrakt på avfallsinnhenting i halve byen. De fleste ansatte i Trondheim Renholdsverk sto som en mur rundt forsamlingen som ordfører Marvin Wiseth ledet på sin aller siste dag på jobben. Makten rår, og privatiseringen ble trumfet igjennom, på tross av et hundretalls taust stirrende uniformerte kvinner og menn.

Så dramatisk var det ikke tirsdag i denne uken. Et tilsynelatende traurig sakskart skapte ingen forventninger. Men så ble det litt moro likevel, for den som er i stand til å se underholdningsverdien i knirkende kommunal saksbehandling. Etter et par timers debatt var ikke forsamlingen kommet særlig langt.

Ola Borten Moe (Sp): - Vi har klart å sluttbehandle én sak så langt. Alle de andre har vi sendt fra oss, ut i det store tomrom. Saken om arbeidsstipend for kunstnere var i mål, riktignok med et tillegg fra Odd Anders With (KrF). De øvrige sakene var enten utsatt, trukket, sendt i retur eller oversendt komiteer. Man arbeidsdagen var ikke slutt. Fortsatt gjensto noen etapper. Etablering av et interkommunalt tomteselskap og mulig overtakelse av Arbeiderforeningens bygg i Prinsenkrysset, i utgangspunktet saker som neppe ville fylt tribunene. Men i politikken gjelder andre mål. Tomteselskapet ble ei nøtt. For: måtte saken til bystyret? Kunne formannskapet gjøre et selvstendig vedtak, uten at maktens øverste organ var informert? Var risikoeksponeringen (!) i største laget? Og hva mener Finans- og næringskomiteen?

Kommunal overtakelse av Arbeiderforeningen var heller ikke enkel å ta stilling til. Et positivt vedtak ville koste 12-13 millioner og utløse ytterligere 30-40 millioner om det tradisjonsrike bygget skulle settes i stand.

Kulturdirektør Gerhard Dalen: - Jeg har vel satt rekord i uklare saker i dag, men: gaver koster penger, mye penger. Frem til omorganiseringsprogrammet «Nye Trondheim» ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, satt hvert fjerde bystyremedlem i formannskapet. Den 21 menn og kvinner store forsamlingen ble da redusert til ni og i en periode omdøpt til kommuneråd. En rekke andre råd og utvalg ble sanert, og oppgavene lagt til det som etter hvert igjen ble kalt formannskapet. «Nei til politbyrået» het det da de mindre partiene i bystyret protesterte mot det de mente var en politisk maktkonsentrasjon uten sidestykke i Trondheim. Protesten falt på stengrunn, og etableringen av det nye formannskapet forsterket kampen - hestehandelen - om de innflytelsesrike og godt betalte politiske beina. Etter valget i 1995 fant de politiske motpolene Bylista og Fremskrittspartiet hverandre og sikret seg ett sete i formannskapssalen, som de delte, klart i strid med Kommuneloven. Asle Bjørgen og etter hvert Steinar Nygaard satt for Bylista de to første årene før Frps Svein Otto Nilsen overtok i 1997. Særlig i Bylista var avtalen omstridt, og flere medlemmer meldte seg ut.

Aase Sætran (Ap): - La det ikke være noen tvil om hva Arbeiderpartiet mener om denne saken. Medlemmene av formannskapet vet hva lange møter vil si. Tidligere hadde både bystyret og formannskap fast møtedag på torsdag. Før flytting til tirsdag møttes formannskapet etter at bystyreforhandlingene var avsluttet, gjerne nærmere midnatt. Disse nattmøtene kunne vare langt ut i de små timer, før det var tradisjonell avslutning i kantina i kjelleren der representantene kunne slappe av med et glass konjakk eller tre. SV satte en effektiv stopper for denne (u-)skikken da partiet kom i posisjon etter valget i 1997.

Kristian Dahlberg Hauge (Frp): - Kommunal overtakelse blir neppe noen solskinnshistorie. Da Marvin Wiseth trakk seg som ordfører i 1998, fikk formannskapet rent kvinneflertall. Selve kvinnerekorden skriver seg imidlertid fra 9. juni 2004 da hele åtte av formannskapets elleve medlemmer var kvinner. Det satte også sitt preg på saksbehandlingen som ble uhyre effektivt unnagjort: 13 saker ble klubbet på tolv minutter.

Frank Jenssen (H): - Vi trenger ikke å utsette saken hvis konklusjonen er trukket på forhånd. Ikke alle klarer det. Formannskapet ble utvidet med to til elleve etter valget i 1999, kun for å finne løsning på et politisk problem. Høyre hadde tapt stemmer, men hadde fortsatt langt på vei styrke til å erobre fire plasser. Etter tøffe runder, der Anne Kathrine Slungårds posisjon som ordfører var i fare, ble partiet tvunget til å gi fra seg stemmer. Dermed fikk Fremskrittspartiet, KrF og Venstre hver sin kommunalråd. Venstres Thorbjørn Bratt var på tale som varaordfører, men Liv Sandven (KrF) beholdt jobben.

Ola Borten Moe (Sp): - Det må gå an å nærme seg denne saken uten å fokusere utelukkende på bunnlinja. Heltidspolitikerne er byens fremste tillitsmenn og -kvinner. Fremskutt posisjon til tross, det er ikke så mange som vet hvem de er. En undersøkelse foretatt for Adresseavisen, ga for politikerne temmelig nedslående resultater. Bortsett fra ordfører Rita Ottervik, var bare hver fjerde kjent med at Knut Fagerbakke (SV) er byens varaordfører. Faktisk svarte 60 prosent av de som sa de ville stemme SV, at de ikke kjente varaordførerens navn. Hele 82 prosent oppga at de ikke kjente til noen av de ni øvrige heltidspolitikerne.

Kanskje er det bedre i dag. Senterpartiets Ola Borten Moe har vært i medienes søkelys for sin manglende kleskodeks og uærbødige bruk av statsministerens stol i Stortinget. Og Rune Olsø er siden sist blitt både direktør i Entra Eiendom og leder av Trondheim Arbeiderparti.

Jens-Ivar Tronshart (Ap): - Denne saken er litt løs i fisken. Kulturkomiteen bør få uttale seg. Og slik ble det. Med Arbeiderforeningen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå