Kronikk tirsdag 12. februar 2013

Smartere byer

Folk flest bor i byer. I dag bor over halvparten av jordas befolkning i byer, og innen 2050 forventes andelen å øke til to tredjedeler.

Saken oppdateres.


Ny teknologi og kompetanseløft kan bidra til at denne veksten blir bærekraftig for klima og miljø, men industrien må komme på banen.

Byer er drivkraften i verdensøkonomien, og står for omtrent 70 prosent av global BNP. Byer er kilde til teknologisk utvikling, innovasjon og nyskapning. Men de setter også andre spor, nemlig klimaavtrykk. 80 prosent av det globale energiforbruket finnes i urbane områder. Vekstutfordringene må løses, og det må sørges for boliger, vann, strøm og transport til stadig flere innbyggere. Dersom disse utfordringene skal løses, må framtidas byer være smartere.

For at stadig større krav til levestandard skal gå overens med kravene til utslippsreduksjoner, må framtidas byer basere seg på renere energi og mer effektiv energibruk. Integrert energiplanlegging i byer er kjernen i det europeiske initiativet «Smart Cities and Communities» som ble lansert i 2011. Robust utforming av bygninger, infrastruktur, byplanlegging og transport kobles til smarte IKT-systemer for å optimalisere energiforsyning til enhver tid.

Forskere, industri, universiteter og nasjonale forskningsråd fra mer enn 14 land samarbeider for å skape kompetanseløftet som skal gjøre livet i europeiske byer både enklere, billigere og mer miljøvennlig. Ved NTNU er Smart Cities utpekt som ett av fem strategisk viktige områder det satses på mot EU og det nye rammeprogrammet Horizon2020. Fagmiljøet koordinerer en interessegruppe for norsk industri og byer, og leder bygningssatsingen i det europeiske initiativet, sammen med FME-senter Zero Emission Buildings og SINTEF.

Det er viktig at det gamle mantraet om at vi er nødt til å satse på økt teknologiutvikling ikke må bli en sovepute for industrien og beslutningstakere. Mye av den etterspurte teknologien finnes allerede, og Norge er i en særstilling med AMS og utstrakt bruk av mobile tjenester, men implementering av gode forretningsmodeller glimrer så å si med sitt fravær.

Hvordan kan så disse forretningsmodellene se ut? Et eksempel finner vi hos det amerikanske selskapet Johnson Controls, som tilbyr energieffektiviseringstjenester til bygninger. Utfordringen for mange bedrifter, er at energieffektivisering krever store investeringer. Johnson Controls installerer ny teknologi som kombinerer energieffektivisering med smarte IT-løsninger, og som betaling tar de mellomlegget du sparer i en avtalt periode. På denne måten kan bedrifter nærmest uavhengig av størrelse redusere sitt energiforbruk tilnærmet kostnadsfritt.

Grønn teknologi må bli lønnsomt og eksempler som det overnevnte viser at næringslivet er en helt sentral drivkraft for å utvikle gode forretningsmodeller. Bankdirektør i Sparebank 1 SMN, Eli Arnstad, etterlyste i Dagens Næringsliv 9. januar et økt fokus fra NHO og norsk næringsliv på nettopp energieffektivisering. «Smart energibruk kan spare norsk næringsliv for store utgifter, og kan i tillegg være en eksportvare», skriver hun.

Samspillet mellom energieffektive løsninger og IT har også enormt potensiale i transportsektoren. I Paris tilbyr selskapet Autolib rimelig elbilutleie for privatpersoner. Det interessante er at systemet fungerer tilnærmet likt bysykkel-systemet vi har i Trondheim og andre norske byer. Du tegner et abonnement eller fyller opp kortet ditt med «kjøreminutter» via internett, aktiverer kortet ditt ved en elbilstasjon, og kjører av sted. Stort enklere kan det ikke bli. Dette er et glimrende eksempel på hvordan vanlige forbrukere kan stifte bekjentskap med framtidas miljøvennlige teknologi, uten selv å måtte påta seg risikoen ved å investere i elbiler før tilfredsstillende infrastruktur er på plass. Slike muligheter for å gjøre seg kjent med teknologien er sentralt for at man som forbruker skal få troen på framtidas grønne løsninger. Her kan næringslivet være en døråpner.

IT har også vært sentralt i å redusere utslipp fra biltrafikk ved å legge til rette for mer effektiv bruk av veinettet. I 1988 utviklet MicroDesign, nå bedre kjent som Q-free trådløse bomveiløsninger for Trondheim. Denne teknologien brukes i dag i 4 verdensdeler til å håndtere rushtidsavgifter.

Fra Trondheim kjenner vi Mobilletten – AtBs mobilapp for å kjøpe bussbillett. En helt enkel teknologi som gjør det mulig å reise effektivt og rimelig kollektivt, også for de som bare reiser med buss av og til. Når miljøvennlige busser kombineres med enkle betalings- og sanntidssystem blir kollektivtransport et stadig mer attraktivt alternativ. Et slikt samspill mellom ulike teknologier er kjernen i hva smarte byer handler om.

I dag avholder Technoport konferansen Technoport Talks: Smart Cities i tett samhandling med NTNUs Smart Cities miljø. Her møtes forskere, politikere og næringslivet for å utforske mulighetene som ligger i utprøving av ny teknologi som kan gjøre bylivet nettopp litt smartere. Næringslivet inviteres samtidig til å følge med på hva som foregår i forskningsfronten, spesielt i den europeiske forskningen.

Urbaniseringen vil fortsette, og smarte byer er fremtiden. De mest attraktive byene å bo i vil være de som gjør bylivet komfortabelt, effektivt og samtidig energi- og miljøvennlig. Kunnskap og ny teknologi skapes kontinuerlig, men det kreves handling fra offentlige myndigheter og næringsliv for at de skal implementeres.






På forsiden nå