I februar ble det klart at Finnmarkskollektivet og Langørjan Gård i Sør-Trøndelag tapte anbudskonkurransen om å drive tverrfaglig spesialisert rusbehandling for Helse Nord.
Nå legges kollektivene ned, og dusinvis av brukere vet ikke hva som skjer med deres videre behandling. De svakeste i samfunnet tar støyten for en anbudspolitikk som desimerer en velfungerende og ideell rusbehandling. Fagrådet innen rusfeltet advarer om at det aldri har vært så mange nedlegginger i rusfeltet som under denne regjeringen.
Nedleggingene danner en underlig kontrast til helseminister Jonas Gahr Støres uttalelser i Stortinget, der han instruerer helseforetakene om å vurdere om det trengs mer langtidsbehandling fra ideelle rustiltak i regionene.
Etter årevis med gode tilbakemeldinger ble kvaliteten til kollektivene plutselig for dårlig i denne anbudsrunden. Dermed forsvinner de fra behandlingsmangfoldet. I Stortingets spørretime 28.02.13, forsvarer helseministeren denne politikken som god bruk av offentlige midler. Støre hevder at Helse Nord gjennom anbudsprosessen har gitt forutsigbare rammebetingelser og vært klare i sine kvalitetskrav ovenfor de ideelle kollektivene. Det er åpenbart at ministeren her uttaler seg på et meget usikkert og omstridt kunnskapsgrunnlag.
Når den store anbudsvinneren er et privateid aksjeselskap, synes det tvilsomt om helseforetaket har en god bruk av offentlige midler. Både Finnmarkskollektivet og Langørjan gård erfarer at Helse Nord har gjennomført en streng anbudsprosess uten dialog eller reelle forhandlinger. Dette har ført til langvarig usikkerhet, ikke minst for pasientene. Dagens anbudspraksis virker mer egnet til innkjøp av veg og jernbane enn til rushelsetjenester.
Kvalitetsforståelsen hos Helse Nord bygger på en snever medisinsk tilnærming. Lege- og psykologdekning veier tyngre enn møysommelig opparbeidet kompetanse blant brukere og ansatte i kollektivene. Det tverrfaglige rusfeltet og det psykiske helsevernet er inne i en utvikling der sammensatte problemer reduseres til biologi. Fokus rettes dermed mot medisinske og individualiserende intervensjoner. Noen ganger er medisinske tilnærminger livsnødvendige også i rusbehandling. Dessverre har medisinen overtatt definisjonsmakten for hva som er god kvalitet i rusbehandling. Samtidig tilslører anbudsregimet annen viktig kunnskap om rusbehandling.
Kollektivene kritiseres også for manglende sammenheng i tjenestene. Velprøvde tilnærminger med bo- og behandlingsfellesskap og praktisk samhandling mellom ansatte og brukere anses som irrelevant og bakstreversk. Medikaliseringen av rusfeltet betyr at overlegenes tradisjonelle diagnose- og behandlermakt dominerer i rusfeltet. Kollektivenes tilnærming devalueres nå som dårlig kvalitet, selv om dette er dokumentert virksom rusbehandling siden 70-tallet i Norge.
Det ser ut til at heller ikke helseministeren er helt sikker på hva som er en god faglig kvalitet i rusbehandlingsfeltet. Det er bra! Den 12. april deltar Støre i en konferanse med spørsmålet: Hva virker for hvem i rusfeltet? Støre anerkjenner tydeligvis at mennesker med rusproblemer er en heterogen gruppe, og at denne pasientgruppen trenger et mangfold av tilnærminger som kan passe for ulike alvorlighetsgrader av rusproblemer.
Per Fugelli oppfordrer helseministeren til å anerkjenne et biopsykososialt helsebegrep: «Støre tror at bare vi steller pent med muskelcellene og fettcellene våre, får vi god helse. (…)Flokkens helse påvirker individets helse. Måten vi behandler hverandre på i fellesskapene våre former den personlige helsen. Derfor kommer politikk inn i helsens skaperverk.» Rusavhengige vil få færre valgmuligheter når fellesskapseksperter som Finnmarkskollektivet og Langørjan gård forsvinner. Dette er på grunn av den snevre helseforståelsen som Støre forsvarer.
I strid med faglige råd gjennomfører Helse Nord en ensretting av behandlingstilbudene for rusmiddelavhengige. Kortvarige klinikkopphold skal passe for omtrent alle. Rusbehandling innrettes som en Prokrustesseng der menneskene vær så god får tilpasse seg systemet, eller risikere å miste hodet eller bena i prosessen. For de mest utslåtte tilbys det rikelig med legemiddelassistert skadereduksjon. Fra 2014 kanskje også tilbud om legalisert heroinrøyking.
Kollektivene har en fellesskapstradisjon med sosialpedagogiske tilnærminger til rusbehandling - altså forenlig med en biopsykososial helseforståelse, slik Per Fugelli etterlyser. Dokumentasjon viser at dette virker svært godt for svært mange mennesker med langvarige og alvorlige rusproblemer. Når kollektivene forsvinner, får disse menneskene et dårligere tilbud.
Langørjan Gård avvikler driften. Finnmarkskollektivet klager på saksbehandlingen, men også der henger virksomheten i en tynn tråd. Tilbake står fortvilte brukere som er midt i sin rehabilitering, og utslitte ansatte som har levd i årevis med usikkerhet under anbudsregimet som den sittende regjeringen gjennomfører.
Vi slutter oss til rådet fra brukere og fagfolk: Helse på anbud har spilt fallitt. Stopp nedlegging av gode behandlingstiltak! Stopp nedleggingen av Langørjan gård og Finnmarkskollektivet!