Kan du noen steder verre ha det enn i Oslo nå på sommer'n når de stressa folka alle stikker hverandre til døde? Ja til døde!
OsLove meg midt i panikken. Den byen der er livsfarlig. Menn går til og med løs i gatene, har jeg hørt.
Hvor jeg har hørt det? Vent litt, la meg først minne om et av de fineste intervjuene norsk presse noen gang har trykket. Det sto i Dag og Tid og var ført i pennen av daværende redaktør Tor Gabrielsen. Han hadde vært i Bergen og møtt redaktør Arthur Berg i Dagen, selve inkarnasjonen av motkreftene i det norske samfunn: i-målsmann, avholdsmann og Vestlandske indremisjons-mann.
Midt i intervjuet utbrøt Berg: «Den mannlege potens er veik og lettsåra». Det var slik han sa det, og et moderne mikrofonstativ ville vært fornøyd med et slikt fyndig utsagn, en skikkelig sound bite. Men Tor Gabrielsen var av den gamle sorten, som likte å stille oppfølgingsspørsmål. «Kvar har du det ifrå?», spurte han, og fikk raskt svar: «Det har eg frå tyske blad».
Dessverre er Tor Gabrielsen-skolen ikke lenger dominerende i faget. Det var derfor ingen i NRK som spurte drosjesjåfør Ingrid Nygård hvor hun hadde det fra, da hun denne uken sa:
–Mye har forandret seg siden jeg flyttet hit fra Romerike i 1969. Oslo er ikke Oslo lenger. Knivdrap var for eksempel noe vi nesten aldri hørte om før. Nå er vi nesten forundret om vi ikke hører om det i løpet av en uke.
I løpet av fire måneder har både Aftenposten og NRK gjennomført journalistiske kampanjer med sikte på å vise hvor farlig Oslo er blitt. Mandag morgen fikk Ingrid Nygård uimotsagt presentere sin alternative statistikk over knivdrap i hovedstaden (ukentlige), mens Elin Herland, tilreisende fra Bergen, fikk fortelle at hun på forhånd var advart mot de ville tilstandene østpå. Advarslene hadde, og her siterer jeg NRK, «gjort henne varsom og mistenksom når hun vandrer i Oslos gater».
Frykten var ikke ubegrunnet, skulle det vise seg: – Jeg skulle oppover Møllergaten i ni-tiden på kvelden. Det kom tre menn mot meg. Det var bare de og meg på gaten. Jeg tenkte, jeg går ikke på samme fortau som dem, så jeg gikk over til den andre siden.
Hvis journalistene ikke hadde vært fornøyd med rollen som diktafoner, men i stedet hadde spurt den engstelige drosjesjåføren hvor hun hadde sin drapsstatistikk fra, og bergensdamen hva hun faktisk visste om oslomenns adferd, ville vi fått inn et lite stikk på et stort samfunnsproblem: Den ubegrunnete frykten.
Det er muligens lagt for få begrensninger på frittgående menn, men det finnes ikke noe empirisk grunnlag for at 67 år gamle kvinner skal frykte overfall på åpen gate. Selv ikke i Oslo, selv ikke om det kommer tre menn i følge.
Det finnes heller ikke grunnlag for at drosjesjåfører eller andre skal være redd for å bli drept av kniv uten at det foreligger en rekke andre omstendigheter som øker faren. I 2012 ble det begått 27 drap i Norge, det laveste antallet på 20 år. I 1989 var det nesten dobbelt så mange. Norge har en av de laveste drapsratene i Europa, langt lavere enn Finland, Skottland og andre steder som ikke utløser krigsrisikotillegg. Og dette har jeg fra Statistisk Sentralbyrå og FN, hvis noen spør.
Om lag 40 prosent av de norske drapene skjer i Oslo-regionen. 60 prosent av dem skjer med kniv. Halvparten er utført av samboer, ektefelle eller tidligere sådan. Halvparten av 60 prosent av 40 prosent av 28 skulle statistisk bli tre knivdrap i året av den type som burde skremme folk på åpen Oslogate. Det er farligere å velge feil partner enn å kjøre drosje.
Ansvaret ligger selvfølgelig ikke på den som er redd, men på alle oss som nærer frykten. Hvis NRK hadde sjekket den ferskeste statistikken fra politiet før de startet ukens kampanje, kunne vinkelen like gjerne blitt den motsatte: Hvorfor er Oslo blitt en så mye tryggere by det siste året? Antall politianmeldelser er redusert med 16,9 prosent siden i fjor vår. Antallet anmeldte vinningsforbrytelser var 25,6 prosent lavere i første kvartal i år enn i samme tidsrom i fjor. Anmeldte sedelighetsforbrytelser sank med 14 prosent og voldsforbrytelser med 5,3 prosent. Men frykten øker altså, om vi skal tro NRK.
Det hender jeg tar fram Barry Glassners bok «The Culture of Fear» fra 1999 (den kom i 10. utgave i 2010). Glassner er rektor og professor ved University of Southern California og har forsket mye på hva vi frykter, og hvorfor. Et av hans mest sentrale funn er at medienes forkjærlighet for det oppsiktsvekkende og det anekdotiske sender publikums frykt ut på villspor. Der følger politikerne etter med lovendringer og bevilgninger, mens langt viktigere problemer blir neglisjert.
Glassner kritiserer pressen for «bruken av talende anekdoter i stedet for vitenskapelige fakta, trangen til å karakterisere enkeltstående hendelser som en trend og framstillingen av hele grupper av mennesker som per definisjon farlige».
Høsten 2011 preget den såkalte voldtektsbølgen spalter og nyhetssendinger. Oslopolitiets siste statistikk viser at antallet voldtektsanmeldelser er redusert med 35,4 prosent siden i fjor, antallet sank fra 2011 til 2012 også.
Burde ikke slike positive tall få oss til å lage en og annen gladnyhet om den tryggere byen, hvor det faktisk ikke er særlig påkrevet å være varsomme og mistenksomme når man rusler rundt i gatene? Hvis vi bygget journalistikken litt mer på statistikk og vitenskapelige fakta og litt mindre på anekdoter, kunne vi kanskje lokke noen flere til å synge med Lillebjørn: Det er så fint i Oslo at jeg tviler på at noen har no’ bedre.
sven.egil.omdal@aftenbladet.no
Følg på twitter.com/svelle