Vi proppes ørene fulle og munnen full av råd om hvilken mat som er best og sunnest for oss.

De siste tiårene har mattrendene skiftet fortere enn vi har klart å fordøye, og det som var sunt i går har kanskje kommet på fy-listen allerede i dag.

Det er naturlig at mat er viktig i livene våre. Vi lever ikke uten, og mat og drikke er forbundet med vårt velvære og sosiale liv, og det forbinder oss også sammen med den kulturen vi tilhører.

I tidligere tider var man glad for at man hadde nok mat til å leve og fungere. Nå har vi en slik overflod og tilgang at vi har det motsatte problemet, og det er andre utfordringer vi står overfor. Med en slik tilgang på matressurser, følger business med på kjøpet, i tillegg til at matproduksjon har gått fra å være mer eller mindre i pakt med naturen til å bli storindustri.

Nylig hadde Adresseavisen en interessant kommentar og påminner om hvor naive vi er som matforbrukere her i Norge. Vi ble beskyldt for å være lite kvalitetsbevisste når vi handler mat, og mer opptatt av at maten skal være billig enn at den er sunn og god. Jeg er hjertens enig. Bare se på alle kampanjene vi blir bombardert med fra billigmatkjedene. Der er de mest opptatt av å fortelle oss hvor billig vi kan lage en middag, og hvor fort vi kan tilberede den før den står på bordet. Dette pyntes gjerne med at det er mesterkokker og kjendiser som forteller oss hva vi skal spise, men uansett så er essensen i budskapet at det skal gå fort å lage mat, og stadig mer er ferdig marinert, skrellet og preparert når vi handler inn. Det er et tankekors at det ikke finnes en eneste slakter i en stor by som Trondheim, fiskehallen i Ravnkloa har skrumpet inn, og i disken er det mer marinerte og ferdigpreparerte produkter enn fersk fisk. Alt dette mens bokhandlene har stadig nye, flotte og trendy kokebøker i hyllene. Det er noe som ikke henger på greip.

Forfatter Niels Christian Geelmuyden har nylig gitt ut bok, der han går til angrep på myndigheter og matprodusenter, og mener vi blir lurt til å tro at vi spiser sunn mat, som egentlig er helseskadelig. Faregrensene for skadelige stoffer blir hevet, og det er skremmende hvor mye det egentlig er lov til å sminke og manipulere maten, som vi kanskje tror er sunn og bra for oss. Mat og helse henger sammen, det vet de fleste. Men vi må i alle fall kunne stole på at det vi har i oss er det det utgir seg for å være.

På den andre siden av skalaen er Superfood-bølgen, som skyller over oss. Supermatbegrepet har vært brukt i mange sammenhenger før også, men nå er det synonymt med mat som gir oss tettpakket næring enten som piller eller pulver, eller gjennom alger, gress og bær bl.a. Folk bruker tusenvis i måneden på å stappe i seg titalls piller daglig med konsentert næring, antioksidanter og supre stoffer som kroppen trenger. Det lages smoothies med spinat, selleri, spirer, blåbær og annen supermat over en lav sko. Mye av dette er sunne og flotte næringskilder, og det er bra som supplement til et vanlig kosthold. Men det som gjør meg litt skeptisk til denne super-trenden, er at vi «kjøper» quick-fix-løsninger til skyhøye priser, i stedet for å tenke mer langsiktig. Raske løsninger og beinharde dietter har jeg liten tro på, uansett hva de kalles.

En overopptatthet av mat og hva som er «riktig» mat kan også være uheldig. Det preger også barn å vokse opp i et hjem der det stadig snakkes om slanking, supermat og karbohydrater, på samme måte som det er usunt for barn å vokse opp der det bare serveres ferdigmat.

Overvekt er et stort problem, og jeg møter mange pasienter som ønsker hjelp til å slanke seg og få en sunnere livsstil. Det finnes ingen trylleformel, men et enkelt regnestykke gjelder alltid; vi spiser for mye og beveger oss for lite. Får man folk til å spise mindre ved måltidene, lage mer mat fra bunnen, og komme seg opp av sofaen, er helsegevinsten stor. Men det er gjerne mye mer kjedelig og strevsomt enn å ta en shake og en pille…

dr.klm@lykkeligsomliten.no