Leder mandag 6. januar 2014

Brende bremser ikke bistanden

Utenriksminister Børge Brende (H) angir en ny kurs i bistandspolitikken. Større ambisjoner er rett vei å gå.

Saken oppdateres.

Mye kan justeres i norsk bistandspolitikk, men den forholdsvis rause hovedlinjen bør ligge fast i tråd med stortingsvedtakene før jul. Da var det for første gang et enstemmig storting som sluttet opp om en bevilgning tilsvarende èn prosent av brutto nasjonalinntekt. Det utgjør i overkant av 30 milliarder kroner. Fremskrittspartiet, som i alle år har stilt seg kritisk til bistandsbudsjettet, ga også sin støtte, og sørget dermed for en historisk bred samling om bistandspolitikken.

Det gir utenriksministeren solid ryggdekning for arbeidet som er i gang og ambisjonene fremover. For første gang siden Høyre-regjeringen på 1980-tallet, er utenriksministeren nå også ansvarlig for bistandspolitikken. Det har utløst en viss bekymring for at bistanden skulle havne i skyggen av de store utenrikspolitiske sakene. Børge Brendes engasjement tyder ikke på det. Hans mål er å få FN til å vedta utrydding av ekstrem fattigdom innen 2030, når verdens tusenårsmål skal justeres i september.

Det kan synes urealistisk, og det er i høyeste grad ambisiøst. Men det er mange mål som kan synes uoppnåelige, som klimamålene og null drepte i trafikken. Verdenssamfunnets mål om å halvere fattigdommen innen 2015 er allerede innfridd, to år før tiden. Årsaken er først og fremst Kinas enorme økonomiske vekst. Kina har for eksempel gjort store investering i Afrika av ren egeninteresse, men med stor positiv sideeffekt. De afrikanske landene sør for Sahara, som kineserne har investert i, opplever større vekst og velstand enn noen gang.

Høyremannen Brende stiller seg ikke avvisende, men avventende, til den kapitalistiske modellen for bistand som kommunistene i Kina har valgt. Det fremstår som en god, pragmatisk linje i norsk bistandspolitikk. Seks av de ti raskest voksende økonomiene i verden ligger i den sørlige delen av Afrika, stimulert av blant andre kineserne.

For kineserne er bistand butikk. For Norge skal bistanden rettes mer mot skole og helse, menneskerettigheter og demokrati.

Vi tror det henger sammen. Et samfunn som ikke er rettferdig, er ikke bærekraftig, heller ikke for næringsvirksomhet.

På forsiden nå