Dalai Lama fikk en fin, folkelig mottakelse i går. Regjeringen som snur ryggen til, har gitt besøket uendelig mye mer oppmerksomhet enn om de hadde møtt ham med åpne armer.
Ingen vet, og de færreste tror, at kinesiske myndigheter lar seg blidgjøre av at Solberg-regjeringen nekter å møte fredsprisvinneren fra Tibet. Men all støyen rundt Dalai Lamas besøk her i landet, tjener neppe kinesernes sak.
Selv takket Dalai Lama varmt for mottakelsen han fikk i går: –Jeg er ikke skuffet over ikke å få møte medlemmer fra den norske regjeringen. Jeg er glad for den varme mottakelsen jeg fikk, sa han i møte med pressen. Flere tusen hyllet prisvinneren utenfor Grand hotell i Oslo sentrum. Været var kaldt og vått, men fredsprisvinneren ble varmt mottatt, i anledning 25-års jubileet som startet på Nobelinstituttet og avsluttes på Stortinget fredag.
I flere tiår har Dalai Lama vært Høyre-politikernes fremste symbol i kampen for menneskerettigheter. Den religiøse lederen tronet langt over de baltiske demokratiforkjemperne fra Sovjet-tiden. Men balterne hadde også stor sympati, selv om den store helten var fredsprisvinner Andrej Sakharov. Det var menneskerettighetens brutale møte med kommunismen som utløste det sterke engasjementet på høyresiden.
Nå er det kommunistdiktaturet i Kina som lukker norske dører for Tibets åndelige leder i eksil. Det er i møte med en Høyre-ledet regjering, der partiets statsminister, stortingspresident og utenriksminister bøyer av og sier nei. Alle har de på rekke og rad stått opp for det tibetanske folket i en årrekke, men nå snur de ryggen til fordi de sitter med makten og frykter Kinas reaksjon. Det blir oppfattet som pinlig, feigt, unnvikende og svakt. Ikke bare her i landet, men også i en rekke andre land.
Idealismen viker unna i møte med realpolitikken. Høyres fremste symbol i kampen for menneskerettighetene er veid mot nasjonale, utenrikspolitiske interesser overfor Kina, og funnet for lett. Det har skapt et sterkt engasjement, som går langt ut over den støtte Dalai Lama tidligere har hatt og har.
Det er ingen menneskerett å møte utenriksminister Børge Brende (H). Den tibetanske munken har heller ikke bedt om det. Kanskje fordi han kunne anse det som en selvfølge, fordi alle fredsprisvinnere er blitt møtt av en statsminister og en utenriksminister, og som regel av Kongen. Det er ingen rettighet, men en høflighet som markerer status, verdighet og høytidelighet.
Både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende støtter Dalai Lama og fredsprisen han fikk for 25 år siden. Nå snur de ryggen til. Derfor må de tåle kritikken som hagler mot dem. Den er hard og berettiget, og blir lagt merke til i en rekke land.
Det er også en melding til kineserne.