For mange barn ender lekser med gråt og tenners gnissel. Foreldre blir frustrerte. Her har ungene vært oppe siden klokka 06.30, for så bli lempet inn på SFO, deretter er det en hel skoledag før det er SFO igjen. Vel hjemme etter dagens dont skal de bryte seg på leksene etter middag.

Mamma og pappa er på sin side slitne og neppe på sitt mest pedagogiske når de skal hjelpe poden med hjemmearbeidet. De få timene familien har sammen, ender opp i dårlig stemning. Det kan umulig være det beste læringsmiljøet. Når det blir slik, er det ikke rart at mange vil ha leksefri skole. Kan ikke ungene lære det de skal på skolen og foreldre slippe å leke lærer på kveldstid?

FIKK DU MED DEG DENNE? Må kaste seg rundt og hjelpe Killi-Olsen

Leksedebatten har tatt av igjen etter at AUF-leder Mani Hussaini tok til orde for å fjerne hjemmeleksene. Han fikk støtte fra 53 fagfolk innen psykologi og pedagogikk som hadde et opprop i Dagbladet. Facebook-innlegget til en mor som skildrer det daglige leksehelvetet til sin seksårige sønn, er delt flere tusen ganger. De argumenterer for at lekser er en tidstyv som skaper press, stress og forsterker sosiale skiller. Barn med høyt utdannede foreldre er heldige, de får bedre hjelp til leksene enn barn som har foreldre med lav utdanning.

Vi har alle gjort hjemmelekser og alle har innimellom syntes leksene var noe herk. Selv om jeg var skoleflink og attpåtil var et lærerbarn, syntes jeg det var et slit å skulle skrive norskstil hjemme om «bilismens inntog» (dette var på 80-tallet) eller løse matematikkoppgaver jeg ikke skjønte bæret av. Til tross for hjelp fra en far som både var pedagogisk anlagt og hadde lang universitetsutdannelse, satt det ofte langt inne å få til to streker under svaret. Når alt kom til alt, var likevel lekser en grei affære for både meg og klassekamerater som hadde et mer anstrengt forhold til skolen. Vi husker nok de mest traumatiske episodene best.

For det er mye som er bra med hjemmelekser.

Selv om ekspertene diskuterer hvorvidt de minste har læringsutbytte av lekser, er det neppe negativt å repetere det de har lært på skolen. «Riktige» lekser er repetisjon og mengdetrening av noe de kan og som ikke krever hjelp fra foreldrene.

Hvis ungen likevel trenger hjelp fra mamma eller pappa, så er lekser i det minste et sosialt lim mellom barn og voksne. Hvis man skal være ondskapsfull, er det nok en del foreldre som heller vil trene, pleie egoet og sutte på mobiltelefonen sin enn å involvere seg i podens skolehverdag.

Eldre elever har etter alt å dømme utbytte av lekser. Dessuten blir du mer selvstendig fordi leksene krever en egeninnsats og disiplin til å forsake tv-spill til fordel for matteleksen. Dette er læring du trenger både i studie- og arbeidsliv, tro meg.

At det er en fordel å ha akademikerforeldre som leksehjelpere, er sikkert riktig. Samtidig er det mange andre faktorer som forsterker eller sementerer sosiale skiller. Vi er og blir barn av våre foreldre. Er moren din lege eller ingeniør, er det større sjanse for at du tar høyere utdanning enn hvis moren din er fisker.

LES OGSÅ KOMMENTAREN Feriepresset er i gang

Tilhengerne av leksefri peker på at lekser er både tidkrevende og griper rett inn i en hektisk familiehverdag. Lekser i tillegg til en haug fritidsaktiviteter og røkting av sosiale medier kan bli travelt. Man kan argumentere for at ungdom må ta seg sammen og prioritere lekser foran fotballtrening og YouTube, men det norske samfunnet er nå en gang slik. Vi peser i hamsterhjulet enten vi vil eller ikke.

De viser også til undersøkelser som viser at de minste ikke har særlig læringsutbytte av lekser. Så hva er vitsen da?

Løsningen er vel den gylne middelvei. Riktige lekser i moderate mengder som gjør at elevene føler mestring, er bra. Ungdomsskoleelever som blir glupere, er også et gode. I dag har vi dessuten fått en form for heldagsskole og mange elever har mulighet til å gjøre ferdig leksene i skoletida.

Men å drive med store innleveringsprosjekter om andre verdenskrig klokka 21 om kvelden? Fri og bevare oss! Sjuåringer som nærmest brekker seg når leseboka fiskes fram, skal vi heller ikke ha noe av. Det er heller ikke nødvendig. Bare spør læreren.