Mandag er det halloween, og selvfølgelig skal vi feire.
Vi skal sitte med godteribøttene klare, vi skal hjelpe ungene med zombiesminke så de kan skremme fanden på flatmark, og vi skal dytte dem ut i høstmørket.
Dagen er høstens store høydepunkt for mange barn, og vi skal fryde oss sammen med dem, helt uten ironisk distanse og uten en tanke på at fenomenet har en smak av amerikansk kulturimperialisme. Vi skal ikke en gang mase om at vi heller burde kalt kvelden allehelgensaften.
Fortsatt er det faktisk mange som hater halloween.
Men som de fleste store fester fører også halloween til bekymringer. Her er tre råd om hvordan vi kan overleve.
Gi ungene streng beskjed om at de skal gi blaffen i sure gubber og sinte kjerringer. Surhet på slike kvelder er verst for dem som er sure.
Hold ungene i stramme tøyler når dere lager halloween-kostyme i helgen. Hvis dattera di for eksempel vil kle seg som Harley Quinn i filmen «Suicide Squad», må du overtale henne til å kutte ut balltreet. Bølgen med «Killer Clowns» har kanskje gitt seg, men det passer seg fortsatt ikke å bruke balltre når man banker på dørene hos folk.
Kom tilbake som julebukk i stedet, mener to av halloween-kritikerne.
Og hvis du er blant dem som ikke vil ha unger på døra mandag kveld, kan du tenke på en av verdens fineste sanger, Alf Prøysens «Romjulsdrøm», den om at «en skulle vøri fire år i romjul’n». «Så kom det julbokk åt en stakkar lell», utbryter bessmor når ungene kommer.
Julebukktradisjonen er dessverre død. Vi får glede oss over halloween i stedet.