Det svake nivået på campusgruppas utredning kan kanskje skyldes at konklusjonen var gitt på forhånd.

Interessant nok har formannskapet i Trondheim kommune tydeliggjort sin oppfordring til NTNU om å utvikle sin tilstedeværelse i Midtbyen i vedtak 10. januar 2017. I tillegg minner formannskapet NTNU-administrasjonen om hvem som er regulerende myndighet i denne byen. Også Studenttinget har vedtatt en anbefaling om å utvikle NTNU også i Midtbyen. Trygve Lundemo kommenterer i Adressa 19. januar at de mange gode ideene presentert for ny campusmodell har feil utgangspunkt og Adressas leder 21. januar etterspør likeledes en mer konstruktiv holdning fra NTNUs side om utvikling på Kalvskinnet.

NTNUs store campusprosjekt er i hovedsak trigget ut fra en beslutning om å flytte Dragvollmiljøene tettere på Gløshaugen. I tillegg har den nylige fusjonen med en integrering av HiST inn i NTNU skapt et mer mangedimensjonalt arbeid med (sam) lokalisering. Blant annet har NTNU dermed overtatt lange leiekontrakter av gamle og nye bygg på Kalvskinnet, samt bygg under oppføring.

Dette debattinnlegget er lest over 150.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff

Et mer samlet NTNU har støtte i formannskapet, som høsten 2013 opplevde en sjelden tverrpolitisk forbrødring i vedtak om helhetlig campus- og byutvikling i «kunnskapsaksen» fra Kalvskinnet til Sluppen. De har holdt fast ved dette, om dog med varierende grad av konkretisering.

Samtidig har NTNUs campusprosjekt rullet av gårde med et 50-års visjonsprosjekt, ulike utredninger, presisering av tre modeller, høringsrunde om disse og til slutt et styrevedtak om valg av den mest kompakte modellen.

Jeg har tidligere pekt på diffuse begreper, terningkastmetodikk og mye synsing i NTNUs utredning av modellene (Adressa 19.08.2016). Tilsvarende har NTNU-prosjektgruppas håndtering av høringsinnspill vært preget av å telle opp støtte til ulike modeller heller enn å integrere faglig innsikt de ulike innspillene brakte på banen. Det svake nivået på campusgruppas utredning kan kanskje skyldes at konklusjonen var gitt på forhånd og at analyser og innspill derfor tjener en mer overfladisk og formell enn reell funksjon.

Les også debattinnlegget: Sprer skadelige myter om lindring og illegal dødshjelp

Campusprosjektet er derfor en faglig og demokratisk fallitt. Fra sitt lune rede i hovedbygget på Gløshaugen bidrar prosjektgruppa til å jevne innspill og høringsuttalelser med jorden i en form for bulldoserdiktatur. Tilbake i gjørma ligger velbegrunnede faglige innspill, naboskepsis til parkutbygging og troen på reell medvirkning. En grunnleggende refleksjon om universitetets rolle som tung utbygger sett opp imot en mer organisk og langsiktig lærings- og kunnskapsøkologi integrert i byen, er fullstendig satt til siden fordi rektoratet vil kjempe for en god køplass blant Kunnskapsdepartementets byggeprosjekter.

I så måte er Adressas intervju med rektor onsdag 18. januar 2017, interessant. Avisa stiller spørsmålet om man ikke lytter til politikere og studenter. Rektor svarer følgende: «Hele argumentasjonen vår er at samling vil gi de positive effektene vi er ute etter». Og det er nettopp dette som er problemet, at dette faktisk ER hele argumentasjonen, og at utredninger, diskusjoner, høringsrunder og innspill først og fremst er pålagt fasadepynt.

Les også kronikken: Unge med alvorlige psykiske lidelser rammes

Særlig alvorlig er dette for en kunnskapsorganisasjon som bør være styrt av nøktern faglighet heller enn av romantiske forestillinger om at tverrfaglig kunnskap for en bedre verden oppstår om studenter fra ulike studieprogram «bumper borti hverandre». Knut Sørensen (Adressa 03.10.2016), som forsker på tverrfaglighet, og undertegnede, som forsker på fellesskap og sosial interaksjon i fysiske rom (19.08.2016), kan bekrefte at innsatsen må legges på andre nivå om det er tverrfaglighet man ønsker. Andre forhold enn campus-design trengs for å underbygge flerfaglige møter. At NTNU-ledelsen fortsetter å stirre i sine egne navler heller enn å benytte seg av forskningsbasert kunnskap, er særs problematisk.

Byens politikere har ansvaret for den langsiktige utviklingen av en levende og framtidsrettet by. Dette innebærer planer og reguleringer som strekker seg langt utover egen valgperiode, og dessuten verdibaserte beslutninger.

Formannskapets sterkere betoning av et tyngre Midtby-NTNU trenger ikke å begrenses til en begrunnelse om mer liv i Midtbyen, men har både historisk og verdimessig forankring. Vitenskapsselskapet, opprettet i 1760, er Norges eldste vitenskapelige selskap og en historisk begrunnelse for den akademiske byen.

Fikk du med deg 21 år gamle Sandra Skrødals innlegg: Jeg blir sint. Og skuffet. Og flau over å kalle meg norsk

En verdimessig begrunnelse ligger i Midtbyens potensielle balanse mellom handel, religiøs historie og kunnskap. Helt konkret betyr dette at NTNU og andre beslektede (spin-off) kunnskapsmiljøer blir synlige og danner en opplevelse av hva slags aktiviteter som danner sentrum av Trondheim.

For noen dager siden ble det offentliggjort mer enn 40 forslag til nytt campus, hvor det bare var løsninger for Elgeseter og Gløshaugen som skulle inngå i forslagene. Selv om enkelte forslag har gode skisser til hvordan man kan ivareta mye park og skape en mer levelig Elgesetergate, er det et tap at ikke potensielle muligheter i Midtbyen/Kalvskinnet ble inkludert. Gode ideer knyttet til forbindelser mellom dagens eksisterende campusavdelinger vil være relevante uansett modell. At konkurransen ikke forholder seg til kommunale rammer synes dessuten noe snodig.

Mens rektorer, politikere og byggekøer har begrenset varighet, konserveres byen over meget lang tid ved store utbyggingsprosjekter. Nettopp derfor må NTNUs rektorat og styre også forholde seg til rammer de selv ikke definerer, med større rekkevidde enn interne strategiske og økonomiske hensyn. Byens borgere bør mer aktivt interessere seg for dette!

Hør våre kommentatorer snakke om alternative fakta, journalister og kokkekamp

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter