Få problemer er så påtrengende for mange nordmenn som forholdet til vår egen kropp. Vi har de siste tiårene gradvis kvittet oss med mange tabuer knyttet til sex. Vi snakker også mer åpent om sykdom og død. Likevel sliter vi med kroppen vår, kanskje enda mer enn før, om enn på en annen måte.

Kropp er derfor et usedvanlig velvalgt tema for Olavsfestdagene i år. «Hvorfor skammer vi oss over kroppen vår?» var temaet for de som snakket sammen på Vestfrontmøtet tirsdag. 70 prosent av oss er misfornøyde med vår egen kropp. Som en av debattdeltakerne, Carina Elisabeth Carlsen, formulerer det: Vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem. Da lever vi i så fall i et samfunn der noe er alvorlig galt.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Olavsdagene gir grunn til begeistring, men åpner også for kritikk

Mens gamle tabuer gradvis har forsvunnet og åpenheten rundt seksuallivet vårt nesten er blitt påtrengende, har vi fått et problem av en helt annen type. Vi blir konstant bombardert av bilder av idealkroppen, på film, i reklame, på Youtube, i blogger og i sosiale medier.

Helt fra vi er små, blir vi innprentet at vi skal ha sixpack, ikke saccosekkmage. Vi skal ha sprettrumpe, ikke innoverrumpe. Gutta skal ha biceps, jentene vil gjerne ha fyldige lepper.

- Det er ikke utseendet som teller, sa folk før i tiden. Nå har de fleste sluttet å si det, for utsagnet lyder hult. Alle vet at utseendet er viktig. I enkelte miljøer betyr det alt. Omgivelsene forteller oss at vi skal være slanke og veltrente, og hvis du ikke er det, er du ikke vellykket.

Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik, sa på Vestfrontmøtet tirsdag at gutter langt ned i barneskolen er misfornøyde med kroppen sin. Hun mener de voksne har mye av ansvaret. De må slutte å dømme og moralisere mindre. Joakim Kleven, som er å se i TV2-serien «Sofie Elises verden», fortalte om hvordan han fikk spiseforstyrrelser allerede som ung gutt. Han fikk høre at han hadde jentepupper.

LES OGSÅ: Direktør Petter Myhr snakket om kroppspress i åpningstalen

Historiene vi fikk høre, viser at vi nordmenn, som anser oss selv som fordomsfrie og tolerante, har utviklet et usunt forhold til kropp. Når åtte år gamle gutter blir fortvilet fordi de har litt fett på magen, er vi i ferd med å få et betydelig samfunnsproblem. Vi vet alle at kroppspresset er ekstra stort blant unge jenter. Nå rammer det også andre grupper.

Det er ikke lett å se noen løsning på problemet. Det hjelper lite å be de unge om å slappe av og godta den kroppen de har, for problemet bunner i en mentalitet som gjennomsyrer det moderne Norge: Du skal trene, spise sunt og være vellykket.

Et usunt samfunnsklima lar seg ikke endre uten videre. Det vi kan gjøre, er å snakke om problemet, åpent og fordomsfritt, slik de nå gjør under Olavsdagene. Og vi kan alle tenke oss om en gang til, før vi kommenterer andres kropp.

Temaet kropp blir behandlet fra mange innfallsvinkler denne uka. Under Vestfrontmøtet mandag gjorde det inntrykk å høre tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen snakke om sin egen ryggmargskreft. Alt tyder på at han kommer til å dø av sykdommen han nå har levd med i sju år.

Professor Liv Wergeland Sørbye ga oss under det samme møtet et råd mange kan ta med seg. Hun har hatt døden som forskningsfelt og hadde et godt råd både til dem som vet de skal dø og til pårørende. Når døden nærmer seg, er det godt å slippe smerter. Men sterke, smertestillende medisiner virker sløvende. Hvis en døende har noe viktig på hjertet, bør hun snakke om det mens hun er klar i hodet, før hun blir medisinert.

I den andre enden av skalaen er kroppen vår også god underholdning. Trond-Viggo Torgersen og Kristopher Schau var både mandag og tirsdag på Byscenen med programmet «Hvorfor det?», et opplegg som tidligere er blitt arrangert i Studentersamfundet og sendt på NRK TV.

- Hvorfor heter det snurrebass, spurte en i salen. Svaret kan ikke være at begrepet kommer av at det er vanlig å snurre rundt på sin ereksjon, mente de to på scenen. Schou demonstrerte deretter ulike urineringsteknikker med navn som tyskergrepet, butleren og bokseren. Vi fikk også vite at han aldri benytter seg av hands free.

Dypt alvor og respektløs, løssluppen humor. Begge deler kan bidra til at vi få et mer avslappet forhold til kiloene med kjøtt og bein, blod og flesk som vi må leve med, hvert minutt hele livet.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

foto
Tjukk: - Vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem, mener Carina Elisabeth Carlsen. Foto: Anette K. Sørheim