Hellas og Tyrkia er gamle fiender. Nå blir det bestemt hvem av dem som skal bli Europas flyktningleir.
«Vi vil ikke godta at landet blir gjort til et permanent lager for sjeler, mens Europa fortsetter å fungere som om ingenting har skjedd», sa Hellas’ statsminister Alexis Tsipras for et par uker siden.
Det så ut som om EU var i ferd med å tildele Hellas nettopp denne rollen. Regjeringen i Makedonia hadde stengt grensen for alle som ikke var syrere eller irakere, og bremset passeringen også for dem. Nå sto flere tusen mennesker i kulde og søle, mange av dem barnefamilier. Mot dem sto politi i opprørsutstyr, bak piggtråd. Flere østeuropeiske EU-regjeringer syntes dette var bra. De andre protesterte ikke så høyt at noen hørte det.
Slovakias statsminister sendte denne pillen sørover, riktig nok like før et valg (som han vant): «Tsipras, hvis du ikke skjerper deg, blir det bare én hotspot, og den vil hete Hellas».
«Hotspot» er det EU kaller sentre eller leirer der flyktninger og migranter skal registreres med fingeravtrykk ved ankomst – før de blir fordelt rundt omkring i Europa. Det var meningen å opprette en rekke slike hotspots i Hellas og Italia. I september i fjor ble det vedtatt å fordele 160 000 asylsøkere fra Syria, Irak og Eritrea som var kommet dit. Et halvt år seinere er 885 mennesker fordelt. Ingen til Slovakia.
Samtidig fortsetter folk som ikke føler de har mye å miste, å legge ut fra den tyrkiske vestkysten til de greske øyene. På en klar dag ligger de i synsranden. I fjor kom over 856 000 mennesker denne veien, de aller fleste fra krigsområder. Grekernes asylsystem har vært en skandale. Nå er det under opprustning, blant annet med norsk hjelp. Men Hellas er i dyp økonomisk krise, noe offentlig sikkerhetsnett fins ikke, og gresk politi har stort sett viftet flyktningene videre. Så lenge grensene nordover var åpne, kunne en ung syrer være å finne i registreringskøen ved Berlins helse- og sosialkontor en uke etter at han vasset i land på Lesvos.
Det siste halvåret har jeg møtt flyktninger som er kommet denne veien. De har tatt seg gjennom minst fem europeiske land, til fots, i buss og på tog. Jeg har spurt syrere, irakere og afghanere om de følte seg velkomne noe sted på veien. Alle har sagt det samme:
Ja, her i Tyskland. Og i Hellas. De sier riktig nok ikke «Hellas». Hvis de kommer fra Afghanistan eller Syria, sier de «Yunan», som det heter på pashto og på arabisk. Hvis de har vært en stund i Tyrkia, sier de «Yunanistan», som det heter der.
Men nå kommer nesten ingen seg videre fra Yunanistan.
I motsetning til noen av landene lenger nord, har frivillige greske hjelpere støtte fra regjeringen sin. Folk kommer med mat, medisiner, luer og skjerf. Noen tar flyktningfamilier hjem til seg så de kan få et varmt bad og et par natter i ordentlig seng. I havna i Piraeus står leger klar for å hjelpe når ferjene fra Lesvos kommer inn.
«Hellas må forsvare Europas menneskelige ansikt, uansett hvor mange som kommer», sier statsminister Alexis Tsipras. «Men vi krever en rettferdig fordeling».
Det er det ikke sikkert at han får. I stedet kan hundretusener av mennesker bli strandet i et av EUs mest sårbare land. Hellas er i det femte året på konkursens rand og humper videre med kriselån fra EU på betingelser som til nå har gjort vondt verre.
Vinterværet har ikke hindret folk å sette seg i gummibåtene på tyrkisk side. Denne uken hadde over 132 000 mennesker kommet til de greske øyene siden nyttår, 38 prosent av dem barn og 22 prosent kvinner.
Hvis tilstrømningen fortsetter uten løsning på den økonomiske krisen, kan Hellas ende opp som en «failed state», advarte forskere ved The German Marshall Fund i Berlin i forrige uke. «Failed state» er et uttrykk som vanligvis reserveres for helt oppløste steder, som Somalia og Libya.
Det vil Tysklands Angela Merkel ikke ha.
«Tror dere på alvor at eurostatene som i fjor sloss for å holde Hellas i eurosonen, og vi var de strengeste, ett år seinere kan tillate Hellas å falle ned i kaos?» sa hun nylig.
Mandag sist uke ble det klart at hun forberedte en helt annen strategi. En som gjør et annet land til flyktningleir for Europa: Tyrkia.
På papiret vil avtalen som EUs regjeringssjefer inngikk med sin tyrkiske kollega Ahmet Davutoglu, stanse hele den livsfarlige trafikken på Egeerhavet. Alle som karrer seg i land på greske øyer vil bli sendt rett tilbake til Tyrkia, som allerede huser minst to millioner flyktninger. For hver syrer som blir returnert fra Hellas, vil én syrer få komme til et Schengen-land på trygg og verdig måte. Som betaling vil Tyrkia ha bistand, over ti ganger mer enn EU bruker på leirene for Syria-flyktninger i Libanon og Jordan, samt visumfrihet i Schengen for sine 77 millioner borgere. Og forhandlinger om EU-medlemskap.
EUs plan ser bort fra at kollektiv retur kan være i strid med europeisk lov og at flyktninger ikke er trygge i Tyrkia. Nå gjelder det å få kontroll med flyktningstrømmen. Poenget er å fjerne markedet for smuglernettverk som i fjor omsatte for fire milliarder euro og få i gang et system med ordnete kvoter. Men hvem skal komme på disse kvotene hvis det ikke lenger blir marked for en overpriset billett på en gummibåt til Hellas?
Markedet blir ikke borte. Det blir værende i Tyrkia.
Til smuglerne finner andre ruter inn i Schengen enn sjøreisen til Lesvos.