Hva nå, Norske Skog? Inntil 21. mars trodde de fleste at Norske Skogs fabrikker ville bli innlemmet i Røkkes gryende trønderske industriimperium, som blant annet inkluderer Kværner i Verdal og Aker Solutions i Trondheim.

«Vi har ventet lenge på denne muligheten», sa Aker-sjef Øyvind Eriksen til Dagens Næringsliv i fjor. Da hadde selskapet slått seg sammen med hedgefondet Oceanwood. Planen var å by på Norske Skogs fabrikker, inkludert Norske Skog Skogn. Troen på at Røkke og Aker ville bidra med langsiktig eierskap og industriutvikling i Trøndelag var stor.

Så feil kan man ta. Oceanwood og Aker ble ikke enige om et bud. Resultatet ble at Aker trakk seg fra auksjonen. Det britiske hedgefondet sto brått alene igjen.

Ut fra det som er kjent om auksjonsprosessen, er det nå to konkurrenter igjen: Hedgefondet Oceanwood og den norske investoren Jens Ulltveit-Moe. Hvem av dem som trekker det lengste strået, kan bli avgjørende for framtiden til Norske Skog.

Ulltveit-Moe ønsker å gjøre selskapet til et bioenergiselskap. Det er en god idé. Allerede i fjor sa flere analytikere at Norske Skog neppe blir lønnsomt på sikt uten å satse i nye markeder.

Bioenergi blir stadig mer etterspurt i en verden som prøver å kvitte seg med kullkraft. Flere treforedlingsselskaper har allerede begynt omstillingen til energibransjen. Det gjelder særlig den svenske giganten Stora Enso. «Alt som kan gjøres med fossilt materiale i dag, kan gjøres med tre i morgen», sa direktør Karl Henrik Sundström til Financial Times i fjor. Ja, det høres ut som noe et PR-byrå har funnet på, men investorene likte pitchen. Stora Enso-aksjen har steget jevnt og trutt siden.

LES KOMMENTAREN: «Førti kroner? For en pakke knekkebrød?»

Konkurransen kan bli hard, men det betyr ikke at Ulltveit-Moes planer er dårlige. Norsk Skog Skogn samarbeider allerede med selskapet Biokraft Skogn, så omstillingen kan bli relativt smertefri. Dessuten: Aksjemarkedets entusiasme for Stora Ensos planer tyder på at det er plass til flere enn svenskene i markedet.

Men så var det Oceanwood, da.

Hedgefondet er en joker i spillet om Norske Skog. Før de slo seg sammen med Aker, kjøpte de opp store deler av lånene til Norske Skog. I påsken kom det en melding om at de hadde vunnet siste budrunde, men det ble senere avkreftet. Nå er avgjørelsen utsatt nok en gang.

Det var uansett et skremmeskudd for de ansatte i Norske Skog, som neppe har lyst til at arbeidsplassene deres skal eies av et fond med lite gjennomsiktige planer.

Det er forståelig at Svein Erik Vie, hovedtillitsvalgt ved Norske Skog Skogn, sier til Trønder-Avisa at han «håper at dette ender med noen som tenker industrielt og ikke bare er opptatt av kortsiktig finansiell gevinst». Ifølge Oceanwoods nettsider er en del av selskapets strategi å gå inn i selskaper i «trøbbel» (distress), blant annet ved å kjøpe opp lån - slik de har gjort med Norske Skog. Hva de gjør siden, er det vanskelig å få innsikt i, men det er grunn til å tro at de først og fremst er ute etter avkastning, ikke industriutvikling.

I så fall har de ansatte gode grunner til å håpe at Ulltveit-Moe blir den nye eieren av Norske Skog. I motsetning til Oceanwood har investoren gitt klare signaler om at han er en langsiktig eier med en plan for industriutvikling. Han har fortalt hvilken vei han mener selskapet bør ta, og har vært i kontakt med tidligere styremedlemmer.

Både de ansatte i Norske Skog og alle som bryr seg om trøndersk industri bør håpe at Ulltveit-Moe går av med seieren i auksjonen. Akkurat nå ser han ut som det sikreste kortet, dersom Norske Skog skal leve videre. Men hva jokeren finner på, er ikke godt å si.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter