foto
Karianne Tung prioriterer datteren framfor Stortinget. Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen

Karianne Tung er den siste i rekken av unge politikere som trekker seg fra Stortinget. Hun har en stigende stjerne i partiet og var sterkt ønsket av nominasjonskomiteen. Likevel valgte hun å takke nei til gjenvalg. Det kom overraskende på de fleste at SVs nestleder og evigvarende stjerneskudd Snorre Valen sa fra seg stortingsplassen tidligere i år. Flere av de unge politikerne som var spådd en lysende framtid i norsk politikk, Torbjørn Røe Isaksen (H) og Torgeir Micaelsen (Ap), gjorde nylig det samme. SV sto plutselig ribbet tilbake etter at både Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell takket for seg.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Skamløse kommunetopper

Det er alltid sunt med nyrekruttering i politikken. I det store bildet er det vel et større «problem» at for mange klamrer seg til stortingsplassen enn at for mange slutter. Det er likevel interessant å se hvem som takker nei. Det er en økende tendens til å være de som markerer seg, som er sultne og viser vei, og som spås lysende karrierer. Og det er påfallende mange unge, ikke de som man skulle tro ønsker å trekke seg tilbake etter et langt liv i politikken.

I mange år har det vært snakket om hvor krevende det er å kombinere politikk med familieliv. Politikerlivet er ikke bare glamorøst og godt betalt. Det er mye reiser, lange kvelder og ikke minst mange helger på partiarrangementer. Alt det der er hyggelig nok, men det betyr tid borte fra familie og venner. Fylkesårsmøter på Snåsa, Røros og Hell har en tendens til å foregå mens man egentlig skal spise taco med familien og feire barnebursdag. Nå ser vi en generasjon politikere som prioriterer annerledes. De er ikke lenger gift med politikken. Og det gjelder i like stor grad menn som kvinner.

I mange år har broiler vært et skjellsord. Unge politikere som flaskes opp i partiet og aldri opplever et liv utenom partikontorets fire vegger. Mange av dem ser at det kan lønne seg å få en mer variert yrkeskarriere. Flere har fått erfare at man står ikke først i rekka på jobbmarkedet selv om man har sittet 20 år på Stortinget.

Men det er ikke bare karrieren til enkeltpolitikere som har godt av variasjon. For samfunnet er det et gode å ha folkevalgte som har ulike erfaringer og en variert bakgrunn. Da burde det være slutt på tiden der man får bare én sjanse i politikken. Karianne Tung, Snorre Valen og Ola Borten Moe er eksempler på politikere som vil kunne ha mye å gi, selv om de vinket farvel til Stortinget for en stund.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Forhistoriske kjønnsrollemønstre lever i beste velgående

Jeg er dessverre mer tvilende til om de politiske partiene er opptatt av dette. I altfor liten grad tenkes det nytt og kreativt når fremtidige politikere skal rekrutteres. Fortsatt bærer nominasjonene mer preg av å premiere lang og tro tjeneste enn nytenkning og talentjakt.