Tanken om at Trondheim må søke om å bli europeisk kulturhovedstad i 2030, modnes mer og mer. Rådmann Morten Wolden tok til orde for det under en konferanse lenge før jul. Bystyret var positive til tanken under budsjettbehandlingen i desember. Venstres Erling Moe skrev en hel kronikk om det i forrige uke.

Ideen er god. Når en by får status som europeisk kulturhovedstad, øker kulturaktiviteten voldsomt det året byen har denne statusen. Selvbevisstheten øker, stoltheten tiltar, og effekten kan vare i lang tid.

Mange husker fortsatt 1997 i Trondheim. Da arrangerte byen VM på ski og feiret tusenårsjubileum, og mange mente det var et tidsskille. 21 år senere er det på tide å rette blikket mot et annet tusenårsjubileum; det som skal feires i hele landet i 2030. Markeringen av slaget på Stiklestad er opplagt anledning for Trondheim, i samspill med resten av regionen, til å søke om å bli europeisk kulturhovedstad.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Feståret som vekket byen av dvalen

Denne tittelen har gitt mange byer et kraftig løft. Jeg var på Torvalmenningen og så at bergenserne som vanlig var elleville da byen var kulturhovedstad i 2000. I 2008, da det var Stavangers tur, arrangerte byen 1100 små og store arrangementer.

De europeiske kulturhovedstedene får flere turister. I gjennomsnitt har byene fått 12 prosent flere turister det året de har hatt denne statusen. Noen, som Liverpool, har hatt en økning i turismen på 25 prosent.

Slike tall blir nyttige å slå i bordet med før Trondheim kan starte arbeidet med en søknad. En del skepsis må nok overvinnes. Spørsmålet som umiddelbart melder seg hos mange når det blir snakk om slikt, er om vi i det hele tatt skal ta bry med det. Har vi ikke andre ting å bruke pengene på?

Det har vi selvfølgelig, for det er slett ikke gratis. Bodø er nå i gang med å søke om å bli europeisk kulturhovedstad i 2024. De regner med at det kan koste rundt 300 millioner kroner å bli godkjent. Stavanger hadde kostnader på samme nivå. Utgiftene blir delt mellom stat, kommune og fylke, men de blir betydelige.

Da kan man vise til Århus, som var europeisk kulturhovedstad i 2017. Konsulentselskapet Cowi regnet ut at Århus fikk 2200 nye jobber i privat sektor i forbindelse med at byen fikk den ærerike merkelappen.

LES OGSÅ: Trondheim fikk kontor for kulturnæring sist høst

Med andre ord: Det kan lønne seg å søke, særlig hvis søknaden blir innvilget. For Trondheims del kan en søknad få positive konsekvenser selv om byen ikke kommer gjennom nåløyet.

En søknad vil bety en grundig gjennomgang av byens kulturliv. Den bør skape engasjement og entusiasme – og den kan skape debatt om hvilke sektorer av kulturlivet vi bør satse mest på de neste årene.

Erling Moe lover å ta en prat med kulturminister og partifelle Trine Skei Grande. Kanskje skal det ikke mer til før byen får staten på sin side. For man trenger ikke være fra Overhalla for å se at det på flere områder er Trondheims tur, etter at særlig Oslo, men også Bergen har fått hjelp til store investeringer på kultursektoren de siste årene.

I 2030 bør Trondheim både ha et nytt, samlet universitetsområde å vise fram, et nytt museum for kunst og design og andre attraksjoner. Da blir det naturlig for den gamle pilegrimsbyen å invitere Europa på et nytt besøk.