Adresseavisen skrev i går at 14 gater/veier blir navnløse når Trondheim slår seg sammen med Klæbu i 2020. Dagens to kommuner har 14 «doble» gatenavn, noe som betyr at halvparten må omdøpes for å ikke skape trøbbel for blant annet nødetater. Men hva skal barnet hete – det er spørsmålet.

FIKK DU MED DEG DENNE? Mange kvinner må selv ta skylda for at de ikke kommer seg opp og fram

Det hadde vært både artig og på sin plass om kvinner kunne få noen av disse gatene oppkalt etter seg. I dag er det forsvinnende få «feminine» veier i Trondheim, men noen er det da. På midten av 1950-tallet og framover dukket det opp gater på Strindheim oppkalt etter kvinnesakskvinner. Camilla Colletts vei, Fredrikke Qvams veg og Aasta Hansteens veg. I tillegg er både romanfigurer (An-Magritts vei, Valset), forretningskvinner (Catharine Lysholms veg, Byåsen), mytologiske skikkelser (Iduns veg, Nidarvoll), bibelske personer (Jomfrugata av jomfru Maria, Midtbyen), sagnfigurer (Gudruns gate av Gudrun Gjukesdotter, Øya) og en påstått heks (Lisbeth Nypans veg, Kattem) representert.

I tillegg til å finne kvinner som fortjener heder, bør navnet helst ha en tilknytning til området eller passe inn i navnemiljøet. Eksempel på navnemiljø er blomsterbyen på Nardo (Blåklokkevegen etc.), polfarere på Byåsen (Fritjof Nansens vei etc.) og kongelige på Øya (Harald Hardrådes gate etc.).

I Bergen har det åpenbart vært vanskelig å finne dugendes kvinnfolk til formålet. Få gater er oppkalt etter damer. Bergen SV har fått med seg flertallet i bystyret på at kvinner må prioriteres ved neste korsvei. Frp, som sier nei til denne dugnaden, peker på at det er innsatsen man har gjort for byen som skal avgjøre om man får navnet sitt på en gate. Ikke om man er kvinne eller mann.

Frp har et poeng. Man kan ikke uten videre dra kvinnekortet. Likevel, historien er skrevet av menn og for menn. Med litt vilje og innsats er det godt mulig å finne kvinner som har gjort en innsats. Kultur-, idretts- og friluftslivskomiteen (KIF) i Trondheim er bevisst kvinnemangelen, og senest i februar sa komiteen nei til rådmannens forslag om å kalle en vei på Blakli opp etter motstandsmannen Johan Moan fra Leksvik. Ikke til forkleinelse for Moan, hederen er velfortjent og velbegrunnet, men valget falt i stedet på Tora Haarsaker for hennes innsats under krigen.

Når 14 veier skal få nye navn, er det flere ulike kvinner å velge mellom. Byhistoriekomiteen har levert en liste med egnede skikkelser, mens historielag og enkeltpersoner til stadighet sender inn navneforslag.

På forslagslisten finner vi blant annet

Ninni Roll Anker (1873-1942, forfatter og kvinnesakskvinne), Margrethe Brunsmand (1605-1664, husfrue og forstander til Hospitalet),

Gudlov Hveding Mølmann (1722-1799, byggfrue),

Anne-Kathrine Parow (1938-2001, Trondheims første kvinnelige ordfører),

Elsa Laula Renberg (1877-1931, samisk aktivist),

Cecilie Christine Schøller (1720-1786, byggherre),

Augusta Aasen (1878-1929, politiker og aktivist),

Anne Stine Ingstad (1918-1997, arkeolog),

Reidun Aune (1915-2004, motstandskvinne, dokketeaterarbeider og fredsaktivist),

Tone Thiis Schjetne (1928-2015, billedhugger),

Gerd Kjølaas (1909-2000, ballettdanser, pedagog og koreograf) og

Elsa Hauge Thorvaldsen (1914-2000, lege).

Navn vekker følelser, også gatenavn. Det er forståelig at noen av beboerne som kan «miste» veien sin innen 2020, synes det er vemodig. For andre kan gatenavn gi en emmen smak. Enkelte ville kanskje ha vegret seg for å flytte inn i Knut Hamsuns veg (til opplysning er det en hyggelig, liten blindveg på Ugla). Navnet på din gate sier uansett sjelden noe om hvem du er. Selv er jeg oppvokst på Trollahaugen, for siden å flytte til Klostergata før jeg endte opp i Uglavegen. Fra trollskap til kyskhet og deretter klokskap? Ikke akkurat.

foto
Fin frue: Gudlov Hveding Mølmann var byggfrue og ledende i selskapslivet i Trondheim på midten av 1700-tallet. Foto: Trondheim byarkiv
foto
Arkeologer: Anne Stine Moe Ingstad (1918-1997) var arkeolog fra Lillehammer, men gift med arkeolog og pelsjeger Helge Ingstad fra Meråker. Noen mener paret fortjener en vei oppkalt etter seg, Anne Stine og Helge Ingstads veg. Foto: National Geographic Society
foto
Ordfører: Anne-Kathrine Parow (1938-2001) var Arbeiderparti-politiker og Trondheims første kvinnelige ordfører. Foto: Leif Knutseth, Adresseavisen
foto
Heltinne og multikunstner: Reidun Aune (1915-2004) var en velkjent skikkelse i Trondheims bybilde. Hun var kjent for mye, blant annet var hun musikkpedagod, laget dokketeater og markerte seg som miljøaktivist. Foto: Per Christiansen, Adresseavisen
foto
Allerede hedret: Lisbeth Nypan (ca 1610-1670) fra Leinstrand ble beskyldt for å være heks og ble dømt til døden ved brenning. Hun har både fått en vei på Kattem oppkalt etter seg, samt at det i 2005 ble avduket en skulptur på Nypvang skole i Leinstrand. Skulturen er laget av Steinar Garberg.