For å ta et velbrukt eksempel – ankelsokker i den kalde årstid. Hva i all verden skal man med en parkas til åtte tusen kroner pluss, når man går i sneakers og ankelsokker? Ja, slik kan vi tenke.

Og så tenker vi på de unge mennene, som i tillegg til ankelsokker og sneakers, har jeans med en oppbrett som – sammenlignet med 50-tallets oppbrettede olabukser – ser ut som en 80-talls speedo badebukse. Og det er ikke vakkert.

Forstår ikke ungdommen at de kan bli syke? Har de ikke hørt om ankelgikt? Det har ikke jeg heller. Men det høres unektelig ubehagelig ut.

Det er mulig det ikke finnes noe som heter ankelgikt, uten at det spiller noen som helst rolle. Det viktige er å skremme dem litt. Jeg har til og med observert voksne menn med hvite ankelsokker. Om sommeren, riktig nok. Men likevel. Ja, likevel.

Les også denne kommentaren av Kari Hovde: Pass deg så bunadspolitiet ikke tar deg

Da jeg var ung levde vi et vilt og poetisk liv. Vi gikk konsekvent uten lue om vinteren. Vi kunne få hodegikt, ble vi fortalt. Jeg vet ikke helt hva hodegikt er, og meg bekjent har jeg aldri hatt det. Det er selvsagt mulig at det jeg har tatt for å være en slem bakrus, mangel på koffein eller dehydrering som gir seg utslag i hodepine, har vært hodegikt. Sikker kan man jo aldri være.

På 70-tallet gikk de fleste jenter i jeans så trange at de får nåtidens jeansmote til å se ut som baggy hiphop bukser. De trakk opp glidelåsen med tang. Eggstokkene kunne ta skade. De ville aldri kunne få barn. Ble de fortalt. Mnja. De fleste ser ut til å ha blitt mødre. Som – ironisk nok – klager over at ungene deres går i ankelsokker og sneakers om vinteren. Ja, du.

Men vinteren er over. Og tro nå endelig ikke at vi er helt bekvemme med våren og sommerens trender. Hvorfor unge menn må fjerne alt de har av kroppshår, for eksempel.

Les mer av Ørjan Greiff Johnsen: Selvhjelp og annen humbug

Vi som er noe eldre bærer det vi fortsatt har igjen med stolthet. Som en neandertalerutgave av Daniel Craig i «Casino Royale» stiger vi småsexy opp av vannet før vi med en maskulin, ubesværet eleganse rister av oss dråpene som sitter i kroppshårene.

Ja, vi vet vi har en flytende overgang mellom rygg- og nakkehår, men likevel. Vi ville spist puddingene i Paradise Hotel til frokost. Vi ville moppet gulvet med Petter Pilgaard. Vendela ville kastet seg mot vår hårete mage.

En annen ting vi slett ikke skjønner er hvorfor alle ungdommer ser helt like ut. Hvor har det blitt av individualiteten? Hvor er de unge menn i lang, sort frakk som bærer verden på sine skuldre, hører på Joy Division og The Cure, leser Sartre, Camus, og kan sitere The Smiths på strak arm: «Last night I dreamt that somebody loved me, no hope, no harm, just another false alarm.»

Opptatt av debatt? Les også: Det er et sammenhengende grusteppe, noen steder flere cm dypt, hvor den mest erfarne syklist kan miste kontroll over sykkelen

Hjerte smerte. Vakrere og sårere kan det knapt synges. The Smiths, ja. Vi som er litt over snittet musikkinteressert, og synes vi besitter en eklektisk, sikker musikksmak – skjønt synes, vi er selve Tilsynet av god musikk – ja, vi skjønner jo slett ikke at ikke ungdommen skjønner hva som er virkelig god musikk. Brian Eno. Sonic Youth. Kraftwerk. Einstürzende Neubauten. Deafheaven. Det er musikk, det.

Men tro nå endelig ikke at det er bare ungdommen vi ikke skjønner noe av. Også voksenverdenen er tidvis ganske ubegripelig. Denne pilegrimsvandringen av mennesker på førti pluss til konserter med artister som ikke har gjort noe av interesse på 30 år, der man spammer ned Facebookveggen til oss som har bedre musikksmak med bilder av venneflokken i alkoholmarinert harmoni fra disse evenementene. Det er så man allerede begynner å grue seg til a-ha i sommer.

Mer debatt: Vi føler at 17. mai er en inkluderende dag

Kvinner? Her kaster vi inn håndkleet. Å forstå kvinnens indre sjeleliv får det å sette sammen en gassgrill uten bruksanvisning til å framstå som en lek. Det er enklere å skjønne hva Stephen Hawking egentlig holdt på med.

Utstyrshysteriet? Selv om man har tenkt å sykle seg en tur har man i utgangspunktet ikke behov for en karbonsykkel til tjue tusen.

Men i et sjeldent tilfelle av selvransakelse skjønner vi muligens at det er vi som ikke har skjønt noe som helst.

orjangreiff@hotmail.com

Hør våre kommentatorer og gjest Ola Lund Renolen snakke om MDG-landsmøtet, trondheimspolitikken, Giske og Støre

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter