Nå i januar er 50 000 nye meddommerne klare til innsats.
Kommunene har valgt dem som skal tjenestegjøre som meddommere i tingrettene og jordskifterettene, og meddommere og jurymedlemmer i lagmannsrettene.
Til sammen er det nærmere 50 000 personer, flere enn antall kommunestyrerepresentanter. De gjør en viktig innsats for rettsstaten og demokratiet. Nå gjennomføres det en historisk satsing for å øke meddommernes kompetanse.
Domstolene i Norge har høy tillit i befolkningen. Vi er, sammen med Danmark, det landet i Europa der domstolene har høyest tillit. Ved tiltro-målingen gjennomført av Ipsos MMI for Domstoladministrasjonen, og offentliggjort like før jul, var det 86 prosent av befolkningen som hadde «svært stor» eller «ganske stor» tillit til domstolene. Dette er svært høye tall.
At tiltroen til domstolene er stabilt høy er svært interessant, blant annet fordi det har vært mediesaker der domstolene har vært under debatt.
Den såkalte «Hemsedal-saken» er ett eksempel. Der var det nettopp meddommernes rolle som ble omdiskutert. Men også etter denne saken er det ingen tvil hos våre politikere om at meddommerordningen skal bestå.
Ordningen med lekdommere og jury kom inn i domstolene i en tid det var større avstand, både utdanningsmessig og sosialt, mellom embetsdommere og vanlige borgere enn det er i dag. Men det er allmenn enighet om at domstolene blir bedre av at det folkelige skjønn supplerer det juridiske.
Meddommerne er vanlige norske borgere, det er selve poenget med ordningen. Men det er viktig at de er forberedt på sin rolle.
Les også om gründernes planer for Kulturhuset Dora 3
Derfor gjennomfører domstolene og Domstoladministrasjonen nå et krafttak for å øke kompetansen til meddommerne som startet sin tjeneste ved årsskiftet.
· Nye nettsider på nettstedet Norges Domstoler kommer i løpet av desember
· Kort introduksjonskurs på nett for nyvalgte meddommere
· Animasjonsfilm for meddommere
· Oppdatert veileder for meddommere
· En rekke domstoler gjennomfører samlinger for meddommere som nå skal tjenestegjøre for en fireårsperiode.
· Interne rutiner for domstolenes tilrettelegging for meddommere er utarbeidet
· Informasjon til kommuner som skal velge meddommere.
Les også kronikken: Må bussen være super?
Vi gjør dette for å sikre at meddommerne kjenner til hvordan domstolene fungerer.
De har et stort ansvar: De avgjør både skyldspørsmål og straffeutmåling ved svært mange saker både i ting- og lagmannsretter.
Målet er at vi fra nå av får meddommere med enda bedre kompetanse, noe som er en stor styrke både i møtet med domstolens parter og aktører, og i dialogen med de juridiske dommerne om skyld og straff.
Når vi møter utenlandske dommere er de overrasket over det sterke lekmannsinnslaget i norske domstoler. Vi skiller oss ut i Europa.
Også her i landet er det faktisk mange som ikke er klar over at vanlige borgere, lekmenn, er i flertall i mange saker i tingrettene og lagmannsrettene.
Vi forteller våre utenlandske kolleger at vi har tillit til det folkelige skjønn. Og det er viktig å drive folkeopplysning i Norge, slik at flere skjønner hvordan domstolene fungerer. Det er kunnskap som gir demokratiet styrke.
Les også debattinnlegget: 17-åringen er blitt syk. Nå starter styret med å skaffe legeerklæringen
«Hemsedal-saken» førte til at noen ønsket å trekke seg som meddommere, og til at noen meldte seg til tjeneste.
Kommunene velger meddommere for fire år, og domstolene trekker vilkårlig blant utvalget. Det er ønskelig at kommunene velger meddommerutvalg som er bredt sammensatt, både når det gjelder alder, utdanning, yrke og etnisk bakgrunn.
Meddommerutvalgene bør få en større variasjon i sammensettingen. Det bør kommunene gjøre en innsats for ved valgene om fire år.
Det er også slik at hvem som helst kan gi beskjed til sin kommune om at de ønsker å bli meddommer. Du som leser dette kan melde deg ved neste valg!
Norske domstoler praktiserer stor grad av åpenhet. Det er en hovedårsak til domstolenes tillit i befolkningen.
Også hvem som er meddommere er offentlig, på nettsiden www.meddommerutvalg.no
Her kan alle se hvem som er meddommere i sin kommune.
Det er også offentlig hvem som er meddommer i den enkelte sak. Det er nettopp åpenhet og fravær av korrupsjon som er den viktigste skaper av tillit til offentlige institusjoner.
Mange synes oppgaven som meddommer er så givende, og gir så mye kunnskap om det norske samfunnet, at de er meddommere i flere perioder.
Det norske demokratiet er avhengig av at borgere stiller seg til disposisjon for folkevalgte verv.
Hør våre kommentatorer snakke om ulv, olje og æ i sin oppsummering av årets første nyhetsuke
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter