Riksdagsvalget 9. september kan forandre Sverige for alltid. Fra å være et ikke-tema, har innvandring blitt et sentralt spørsmål i årets valgkamp. Selv om den svenske økonomien går så det suser, mener stadig flere at problemer knyttet til segregering, sviktende integrering i arbeidslivet og økt gjengkriminalitet ikke lenger kan overses.

Berøringsangst i alle leire har gjort at Sverigedemokraterna ligger an til å bli et av landets største partier. At ytre høyre har såpass stor oppslutning i vårt naboland, er både oppsiktsvekkende og alarmerende.

På meningsmålingene nesten en måned før valget får Sverigedemokraterna jevnt over en oppslutning på over 20 prosent. Det er en mildt sagt dramatisk vekst, for et parti som ved valget i 2006 lå godt under sperregrensen.

Med Sosialdemokratene i fritt fall, er Sverigedemokraterna nå altså omtrent jevnstort med det som i etterkrigstiden har vært landets styringsparti. Høyres søsterparti Moderaterna har også mistet oppslutning. Skal en tro meningsmålingene, har de tre partiene i dag omtrent jevnstor oppslutning.

LES ARTIKKELEN: Selvsikker Åkesson tror på SD-seier i høstens valg i Sverige

«Svenske tilstander» har etter hvert blitt et velkjent begrep. Det viser til lovløsheten mange mener hersker i innvandringstette drabantbyer utenfor svenske storbyer som Stockholm og Malmö. Samtidig har temperaturen i svensk politisk debatt vært glohet i flere år. Rasismeanklager virker å sitte mye løsere over Kjølen. Svensk presse fremstår til tider som så aktivistisk at de bidrar til polarisering snarere enn til å heve et informert ordskifte. Fremveksten av store alternative medier, bidrar til å piske opp offentligheten ytterligere. Det gjør det fristende å klistre merkelappen «svenske tilstander» langt utenfor utsatte drabantbyer.

Den svenske polariseringen gjør at Sverigedemokraterna langt fra er sikret regjeringsmakt, selv om de skulle bli landets største parti. Selv om Sverigedemokraterna opplever et valgskred, er de uglesett i store deler av det politiske Sverige. Innvandringskritiske Frp fikk komme i regjering i Norge, og det har gått rimelig greit, kan man argumentere for. Men Sverige og Norge er nok mer forskjellige enn man ofte tror.

Tysk okkupasjon under krigen førte til et nært totalt oppgjør med alle sider av nazismen i Norge. Sverige, som var nøytralt under krigen, har ikke gjennomgått en lignende prosess. Det har gitt større grobunn for nynazisme og høyreekstremisme i Sverige.

LES KOMMENTAREN: Hva skal kunstneren få mene?

Da Frp vokste frem på 1980-tallet, var det hovedsakelig på økonomisk liberalisme, med krav om mindre skatt og billig bensin. Riktignok har partileder Jimmie Åkesson i flere år jobbet iherdig for å renvaske Sverigedemokraterna, ved å utestenge ut de mest ytterliggående medlemmene. Men at Sverigedemokraterna har direkte utspring fra fascistiske og nynazistiske miljøer, er utvilsomt. Partiets retorikk og enøyde fokus på innvandringsfeltet, gjør at den utbredte skepsisen er lett å forstå. Sannsynligvis er den også berettiget.

Fremveksten er slik sett en fallitt for hele det etablerte Sverige. Da Sverigedemokraterna fikk 13 prosent ved 2014-valget og Løfvens mindretallsregjering ikke klarte å få støtte for sitt budsjett, inngikk de rødgrønne og borgerlige partiene den såkalte «Desemberavtalen», for å unngå nyvalg og for å stenge Sverigedemokraterna ute fra et samarbeid.

Rikskringkasteren SVT siterte kilder sist måned kilder på at det fellespolitisk programsamarbeidet på borgerlig side, Alliansen, skal ha åpnet for å samarbeide med Sverigedemokraterna. Det skapte furore. Partier langt inn på venstresiden har strammet kraftig inn på innvandringspolitikken siden forrige valg. At de fortsetter å blø velgere til tyder på at mangler troverdighet. Samtidig blir det stadig vanskeligere å stenge et såpass stort parti ute. Fremveksten av Sverigedemokraterna gjør at det svenske «folkhemmet» kan forvente seg politisk ustabilitet i tiden fremover, skriver det amerikanske nettstedet Politico.

LES KOMMENTAREN: Dagens nybygg kan bli til fremtidens gettoer

Sverigedemokratenes fremvekst får også oppmerksomhet internasjonalt. Riktignok vokser populistiske høyreradikale partier i hele Europa. Men land som Ungarn, Polen og Italia stiller selvsagt i en fullstendig annen divisjon hva gjelder fascistiske og antidemokratiske tradisjoner. At et populistisk, høyreradikalt parti har blitt såpass stort i det sosialdemokratiske fyrtårnet Sverige, er like spektakulært som det er skremmende.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter