Tiden er nå inne for at Trondheim søker om å bli europeisk kulturhovedstad. Året bør være 2030. Tusen år etter slaget på Stiklestad bør vi gripe muligheten til å løfte byen og regionen på det internasjonale kulturkartet. Vi har mye å by på, og vi har mye å være stolte av. Og vi har mye å utvikle til beste for oss som bor her. Det er positivt at det ved tildelingen legges vekt på folkelig engasjement og lokal og regional forankring. Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen at Trondheim bør bli europeisk kulturhovedstad i 2030. I dag skal formannskapet og fylkesutvalget i Trøndelag orienteres om arbeidet.

LES OGSÅ: Arkeologi for folket

EU peker årlig ut en eller to byer som får status som europeiske kulturhovedsteder. Formålet med de europeiske kulturhovedsteder er å bidra til å knytte Europas befolkning tettere sammen, og å legge vekt på mangfoldet i europeiske kulturer. Hvert medlemsland har anledning til å fremme sine kandidater et bestemt år. I tillegg kan europeiske ikke-medlemsland fremme kandidater, slik at det kan bli inntil to kulturhovedsteder hvert år. Søknader om status som europeisk kulturhovedstad blir behandlet av et panel av uavhengige kultureksperter. EU utpeker kulturhovedstad på bakgrunn av en anbefaling fra Kommisjonen og synspunkter fra EU- parlamentet.

LES OGSÅ: Kulturarven må løftes

Stavanger var kulturhovedstad i 2008. På vegne av Bodø har regjeringen sendt søknad for 2024. I begynnelsen var det store byer som ble kulturhovedstad. De siste årene er det mange mindre byer, som Umeå i 2014, som oftest får tildelingen. I fjor var Århus kulturhovedstad, med stor suksess. Ringvirkningen er betydelige. Den som blir norsk kulturhovedstad får dekket en tredjedel av staten, i 2008 fikk Stavanger 100 millioner kroner. Tilsvarende forutsettes dekkes av byen/fylket som søker. Den siste må komme inn fra næringsliv/samarbeidspartnere.

LES OGSÅ: Nå fører alle veier til Nidaros

Det legges stor vekt på sterk politisk vilje og engasjement i søkerbyene. Det er avgjørende at søkeren klarer å involvere folk til å bli entusiastisk for prosjektet. Det er viktig med samarbeid mellom kulturlivet, både profesjonelle og amatører. Dugnadsånd er viktig for dem som vurderer søknaden. Det skal være internasjonalt tilsnitt, men dette må ikke verken dominere eller være hovedsatsingen. Det må bygges på det som fra før kjennetegner byen/fylket. Undersøkelse fra 12 tidligere byer viser at alle i ettertid ville lagt mer vekt på å: «Nå sin egen befolkning og få dem engasjert».

Dette skulle passe Trøndelag med et sterkt profesjonelt miljø spesielt i Trondheim og et sterkt og mangfoldig kulturliv i fylket som helhet. Det er viktig at hele regionen trekkes inn i prosjektet. Det er ofte at kulturhovedstaden reiser et sentralt kulturbygg, men dette er ikke noe krav for å få tildelingen. For Stavanger var det viktig at politikerne vedtok at det skulle bygges et konserthus, selv om dette ikke var ferdig i 2008.

LES OGSÅ: Klemenskirken vil bli en attraksjon

Trondheim har ikke investert i større kulturbygg på en generasjon. Nå utredes mulighetene for et nytt kunst- og designmuseum basert på Trondheim Kunstmuseum og Kunstindustrimuseet. Det vil også bli avgjort hvordan Olavshallen skal utvikles, og om det skal bygges et helt nytt konserthus.

Ut fra vekten på det lokale/regionale særpreget og folkelig engasjement er det naturlig å peke på følgende to tema som kan være bærebjelkene i vår søknad.

- Feiringen av Stiklestad 2030 med de naturlige båndene til Nidarosdomen. Religionens rolle i det moderne samfunnet og religionen betydning for kulturlivet gjennom de siste tusen år er en flott inngang til dette. Olavsfestdagene er det største kulturarrangementet i Trøndelag, og et nasjonalt kirke- og kulturarrangement. Spelet på Stiklestad, og alle de andre spelene i fylket, er også viktig i en slik sammenheng.

Trondheim er landets teknologihovedstad, først og fremst knyttet til NTNU og Sintef. Det er naturlig at byen som kulturhovedstad legger vekt på sammenhengen mellom kultur og teknologi. Den teknologiske revolusjonen endrer kulturen, og vil gjøre det enda mer i årene fram til 2030. Jeg tror at det er viktig at vi får til et opplevelsessenter gjennom samarbeid med NTNU, Vitenskapsmuseet, Vitensenteret, kommunen, fylket og privat bidragsytere. Det vil være det naturlige sentrum for kulturhovedstaden, et åpent hus med vekt på teknologi sentralt i byen.

Andre elementer i en søknad fra Trondheim kan være:

- Den sørsamiske kulturen som eksempel på urbefolkning. Etter fjorårets Tråante-suksess kan det bygges videre på det samiske.

- Bryggene langs Nidelva med Bakklandet og Kjøpmannsgata. Bystyret har også vedtatt at vi skal forsøke å få bryggerekken som verdensarvsted.

- Nidarosdomen og kvartalet mellom domen og Vår Frue er historiske steder knyttet til tema Stiklestad.

Stavanger hadde over 1100 store og små arrangementer gjennom året byen var kulturhovedstad. I Aarhus var over 10 000 mennesker engasjert i arbeidet gjennom året. Det er et betydelig arbeid som må legges ned, og vi bør allerede nå komme i gang med arbeidet.

Private bidrag er viktig for alle steder som er kulturhovedstad. Andre byer som har profilert seg i kultursammenheng, som for eksempel Liverpool og Aarhus, har mange stiftelser som har bidratt betydelig. Det er derfor viktig å overbevise både private og offentlige bidragsytere om at et slikt år trekker mange folk til byen, og at det er slike opplevelser som gir økt aktivitet i midtbyen. Midtbyen må utvikles som det bærende stedet i Trondheim for kultur og handel, det er slik vi skaper vitalitet her for de neste tusen år.

foto
Erling Moe