80 prosent av verdens en milliard funksjonshemmede bor i utviklingsland. De er nederst på rangstigen. Men nå har FN og verden laget seg nye bærekraftsmål som sier at «alle skal med».

Dette er den virkelig nye og store utfordringen for norsk bistand nå: Tydeligere fattigdomsorientering, tydeligere prioritering av de mest marginaliserte.

Børge Brende og utenriksdepartementet har nettopp lagt frem en ny utviklingsmelding. Men etter å ha lest den sitter vi forundret tilbake: Forstår Brende fortsatt ikke at funksjonshemmede er blant de mest utestengte og marginaliserte? Og at funksjonshemmedes egne organisasjoner har svært vanskelige kår? Men det er noen av oss som aldri vil gi seg, før vi har rettet opp urettferdigheten og skjevheten.

Les også: Jeg ser meg i speilet. Føler meg sårbar og annerledes. Er jeg verdt å elske?

«Du må kvitte deg med gutten - sørg for at han dør», ble en mor i Malawi fortalt. Det lille barnet hadde en funksjonsnedsettelse og sett på som en byrde. Noe uønsket som måtte vekk. Men det lille barnet fikk leve og er i dag en flott voksenperson. Han kjemper funksjonshemmedes sak i Malawi - med støtte fra Norge.

Det er Mussa Chiwaula fra Malawi som forteller historien om hvordan han kunne ha mistet livet, samtidig som han fikk det. «En krøpling er alltid et dårlig varsel - et tegn på at onde krefter er i sving. Dessuten er et polio-rammet barn bare til bry for foreldrene. De krever masse stell, og kan ikke gjøre nytte for seg». Slik beskriver Chiwaula hvordan de ser på funksjonshemmede i hjemlandet.

Selv om det er lenge siden, og selv om moren hans ikke fulgte de «gode» rådene fra slektningene sine, er det fortsatt vanskelig å tenke på at han aldri hadde fått vokse opp hvis ikke moren var en tøff kvinne som nektet å la seg påvirke av ytre press.

Mussas historie er rystende, men langt fra unik. Nå leder han fellesorganisasjonen for funksjonshemmede i det sørlige Afrika. Funksjonshemmede er overrepresentert blant verdens aller fattigste. De har lenge blitt oversett i internasjonal bistand og vært ignorert av egne myndigheter. Funksjonshemmede stiller bakerst i køen for helsetjenester, utdanning og andre grunnleggende rettigheter.

Les også dette innlegget av Marianne Knudsen: Ikke visste jeg at kommunen mente en spesialskole egnet seg best for «slike som meg»

32 millioner mennesker er blinde, og ved hjelp av en enkel operasjon kunne de ha fått synet tilbake De får sjelden sjansen til å gå på skole. Hele 20 millioner av dem går ikke på skolen i det hele tatt, men stues borte i hjemmet. Ofte får funksjonshemmede ikke betalte jobber og mange lever et liv i isolasjon uten å få delta i samfunnet som andre.

Funksjonshemmede kvinner og jenter har større risiko enn andre kvinner for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk dør 1,2 millioner funksjonshemmede hvert år på grunn av fattigdom og underernæring.

Action Amos, også fra Malawi, kan fortelle en liknende historie om stigmatisering og negative reaksjoner. Han var 19 år da han plutselig falt om i forbindelse med et bryllup. Foreldrene ville ikke at han skulle tas med til sykehus, fordi de trodde naboer eller slektninger hadde kastet en forbannelse over ham. Han forteller:

«De tok meg med til en heksedoktor som ga meg medisiner som skulle brukes i badevannet. Deretter fulgte anfall etter anfall, og jeg ble tvunget til å spise ulike retter som skulle hindre fråding i munnen. Ingen ting hjalp. Jeg holdt også på å få ødelagt skolegangen på grunn av anfall. Men heldigvis traff jeg en professor som stilte diagnosen epilepsi og sørget for at jeg fikk medisiner.»

Les også: Funksjonshemmede Steffen fikk motorstopp i tunnel - 14 biler kjørte forbi uten å tilby hjelp

Mussa Chiwaula og Action Amos har vært stigmatiserte. Men de er sterke personer og aktive forkjempere for funksjonshemmedes rettigheter. Mussa er, som nevnt ovenfor, leder for SAFOD, fellesorganisasjonen for funksjonshemmede i det sørlige Afrika. Action er leder for FEDOMA, fellesorganisasjonen i Malawi.

Begge demonstrerer gjennom sine liv at det er mulig å bryte stigma. Begge organisasjonene de representerer har i en årrekke samarbeidet med norske organisasjoner og fått støtte fra Norad. Men de og andre opplever at støtten blir mindre og at kampen om bistanden stadig blir hardere.

Børge Brende og regjeringen legger om bistanden og vil prioritere sårbare stater. Vil det endre den negative trenden for funksjonshemmede? Vil det bidra til at flere sårbare barn vokser opp? Uten stigma, men med stor styrke?

Vi i Atlas-alliansen setter vår lit til FNs nye bærekraftsmål. De 17 ambisiøse målene er tydelige på at funksjonshemmede skal med. Alle skal med. Erna Solberg har påtatt seg en viktig ambassadørrolle for å skape blest og oppmerksomhet rundt målene.

Nå trenger vi midler og kompetanse for å få det til. Norge er en stormakt på bistandsfronten. De funksjonshemmede har frem til nå vært bakerst i bistandskøen. De har blitt oversett. Slik kan det ikke være lenger.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter