Nå er det ikke akkurat det Arve Hjelseth, som har dratt i gang debatten, mener. Han misliker de obligatoriske skidagene og vil heller ha en uteaktivitetsdag der elevene kan velge mellom ski og aking. Han har et poeng. Alt som smaker av tvang, fører gjerne til vegring. Men Hjelseth glemmer at ski ikke er en hvilken som helst aktivitet som gjør deg sliten. Ski er opplevelse, mestring, glede - og kultur.

Jeg kjenner flere voksne som aldri går på ski og som med gru ser tilbake på bakglatte ski, blodsmak i munnen og følelsen av ikke å mestre det de andre klarte. Nettopp skidagen ga dem livslang avsmak for å stavre seg rundt i våt og kald snø med planker under bena. Slik trenger det ikke å være.

Norge er trolig det eneste landet i verden der et stort flertall av befolkningen jevnlig går på ski. Men andelen som er «født med ski på beina», krymper. Jeg er ikke overbevist om at det derfor er lurt å bidra til at det blir flere «ski-vegrere». Er det for pompøst å si at ski er en verdifull del av norsk kultur?

Skigåing er mye mer enn konkurranseidrett. Å gå på ski handler om å kunne ferdes ute om vinteren i den naturen som faktisk omgir oss. Jeg tror at det fortsatt er verdifullt å mestre det. I tillegg er det fantastisk artig. Og så må vi ha lov til å tro at det fortsatt kommer vintre med snø.

LES OGSÅ: En snøelskers bekjennelser

Noen av argumentene mot å arrangere «tvungen» skidag for skolebarna er lett å forstå. Hva med dem som kommer fra familier som ikke går på ski, som ikke engang har skiutstyr eller råd til å kjøpe? Hva med innvandrerne?

En av skolens oppgaver, ved siden av å formidle boklig lærdom og sosiale ferdigheter, er å lære ungene å bruke kroppen i ulike sammenhenger. Da er det best å starte tidlig.

En skoleskidag, kall det gjerne vinteraktivitetsdag, som er basert på lek og lystbetont utfoldelse og som blir ledet av voksne som ser at ungene har ulike behov, er en flott mulighet til å la flere barn lære å bli glad i å gå på ski. Da må foreldre og barn forberedes i god tid og det må finnes muligheter til å låne utstyr.

Nettopp de barna som ikke har foreldre som går på ski, får da muligheten til å bli inkludert. Er det ikke derfor skolen lar elevene prøve seg på musikk, diktning, språk og annet de ikke får inn med morsmelken? Dette handler også om utjevning av forskjeller.

Alle unger bør få sjansen til å oppleve ekte skiglede. Men glede er avhengig av mestring og lyst. Det har jeg tro på at skolen vet å ta hensyn til.

LES OGSÅ: På ski utenfor allfarvei