foto
Facebooksjef Mark Zuckerberg med en av delene til den solenergidrevne dronen Aquila som skal bringe internett til nye deler av verden. Foto: STEPHEN LAM, Reuters

Facebook-sjef Mark Zuckerberg gikk høyt på banen med en tiårsplan på selskapets utviklerkonferanse F8 tirsdag. Og han lanserte en rekke nye tjenester: Live video. Virtuell virkelighet. Lagring av artikler fra internett så du får lest dem senere. Nyheter og automatisk funksjonalitet rett i Facebook Messenger.

Nyhetene har ikke umiddelbart en tydelig sammenheng, selv om mange av dem vil endre din opplevelse av Facebook ganske snart. Men både disse og andre meldinger fra Facebook den siste tiden peker på to viktige tendenser i selskapets framtidsbilde.

Alt innhold på ett sted

For det første vil Facebook bli sentralen for alt innhold på internett. De gir oss muligheten til å strømme video direkte og åpner for at vi kan bruke alle slags kameraer for å få det til. De vil la oss oppleve 3D-innhold på Facebook. De vil betale medieselskaper og kjendiser for å dele sitt innhold direkte på deres plattform, og de skal gjøre det lettere å sikre rettighetene til dette innholdet.

Nå lanserer Facebook en egen bot-plattform for sin populære Messenger-tjeneste for at du skal kunne interagere direkte med bedrifter i prateform, og de vil la deg lagre en artikkel du finner på Adressa og ikke har tid til å lese akkurat nå på Facebook for å lese seinere. De prøver rett og slett å fjerne alle grunner til å forlate Facebooks univers i løpet av dagen.

Imperiebygger

For det andre er Zuckerberg ikke så opptatt av oss høyteknologiske Facebook-superbrukere i det nordvestlige hjørnet av verden. 84 prosent av verdens internettbefolkning bruker allerede en Facebook-tjeneste: Facebook selv, Instagram eller den populære chatteappen WhatsApp.

Jo da, det kommer mye snacks som skal sikre også vår lojalitet (jeg nevnte vel virtuell virkelighet?), men å skaffe den neste milliarden nye Facebook-brukere er viktigere. Derfor brukte Zuckerberg deler av konferansetalen tirsdag til å snakke om å bringe internett til nye deler av verden. Om å koble sammen hele verdens befolkning. Det er nemlig i den delen av verden som ikke allerede bruker internett de nye brukerne hans befinner seg.

Vi som har brukt nettet i tjue år, har et etablert bruksmønster på verdensveven. Vi hopper mellom nyheter, søkemotorer og tjenester som det passer oss. Men mange av de nye nettbrukerne i dag får sitt første møte med nettet gjennom mobiltelefonen og app-verdenen. Og hvis den viktigste appen heter Facebook eller WhatsApp, er det ikke gitt at de noen gang oppdager at det finnes et større internett.

Demokratiet taper

Facebook er flinke til å utvikle tjenester vi liker å bruke. Så for oss vanlige brukere er det ikke sikkert vi opplever det som et tap hvis mer og mer av tida vår brukes i apper eid av ett selskap. Vi får et bedre nyhets- og innholdstilbud enkelt servert. Men for alle andre aktører på nettet – organisasjoner, medieselskaper, offentlige etater og andre – har det konsekvenser hvis Facebook blir internett. Demokratisk er det problematisk at hvilket innhold vi ser, reguleres av algoritmer vi ikke kjenner i et selskap vi ikke har noen kontroll over.

For Facebook er det demokratiske internettet ikke en viktig faktor. Deres mål er at flest mulig brukere, både gamle og nye, skal bruke mest mulig tid på deres tjenester. Dermed får de mer data om hva vi foretar oss og kan tilby bedre tjenester til annonsører og andre bedrifter der ute.

Et visdomsord fra den tidlige reklame-tv-tida sier at «hvis du ikke betaler for produktet, er det sannsynligvis du som er produktet». Det er mer sant enn noen gang.