Mange er i teorien enige om hvordan byen bør utvikle seg. Når det man er enige om, skal gjennomføres, blir konfliktene likevel store.

Hvis man ser bort fra ett tema, den planlagte hallen på Nidarø, var folkemøtet om byutvikling preget av mye enighet. Møtet viste samtidig at enigheten bare strekker seg et stykke på vei. For det er alltid et «men»:

Det er klart byen må fortettes, men... Det er klart vi vil ha mer folkeliv i Midtbyen, men...

- Politikerne roter det til, mente Terje Roll Danielsen under folkemøtet.

Fortetting var kveldens første tema. Fredrik Shetelig, dekan, professor i arkitektur og mannen bak NTNUs egen utredning om campusutbygging, sa at vi kan virkelig ikke bygge ned jordbruksområder rundt Trondheim når det fortsatt er plass til mange tusen boliger i selve byen.

Fortetting er helt nødvendig. Når byen vokser med flere tusen nye innbyggere i året, kan ikke Trondheim fortsette å flyte utover som seig vaffelrøre. Både klimahensyn og trivsel tilsier at folk må ha gang- og sykkelavstand til jobben. Sentrumsnære bydeler må utvikles med blandet aktivitet.

Hvem bestemmer, utbyggerne eller de folkevalgte, var ett av temaene folkemøtet skulle belyse.

Når denne politikken skal gjennomføres, oppstår det likevel betydelige konflikter. Folk vil ikke ha høyhus i sitt eget nabolag. Villaeiere på Singsaker vil ha eplehager og fjordutsikt i fred.

Politikerne har dessuten undergravd sine egne mål om fortetting ved å vedta det stikk motsatte. Jordbruksarealer på Øvre Rotvoll, Charlottenlund Østre og flere steder ble åpnet for boligbygging i 2013. Kommunens egne prognoser viser at det vil komme en rekke nye boliger i områder utenfor sentrum.

Kommentar: Byen endrer seg, uten at vi er klar over det.

Fortetting? Klart det, men ikke i mitt nabolag. Det er dessuten enklere og billigere å bygge der det er god plass. Da slipper man også å få avtroppende byantikvar Gunnar Houen og kunsthistoriker Daniel Johansen på nakken.

Begge understreket under folkemøtet at den historiske byen må vernes, at det historiske preget gjør den attraktiv. Det har de selvfølgelig rett i, og svært få er uenige med dem, i teorien. Konfliktene oppstår når man skal skape mer folkeliv i Midtbyen, en målsetning de aller fleste også er enige i.

Den mye omtalte Midtbyplanen fra 1981 bestemte at utnyttelsen av Midtbyen ikke skulle øke. Det er gitt en rekke dispensasjoner fra planen, men den har vært et viktig verktøy i arbeidet med å ta vare på byens historiske preg.

De fleste vil ha både fortetting og vern, men begge deler kan være vanskelig. I praktisk politikk vil det antakelig oppstå flere og flere konflikter mellom de to målsetniingene. Ett sted på veien opphører enigheten, som kanskje bare er en skinnenighet.

Rådmann Morten Wolden tok under debatten til orde for en ny strategiplan for Trondheims videre utvikling. Det er en god nyhet. Men det er lett å bli enig om generelle målsetninger. Konfliktene oppstår når vi ser konturene av konkrete bygninger.

Derfor må det gjøres kontroversielle valg under arbeidet med en slik plan. En ny strategiplan der målsetninger som står i konflikt med hverandre blir tillagt like stor vekt, vil føre til kompromisser og uklarhet. Trondheims byutvikling trenger en klar retning - og den retningen bør debatteres heftig før den blir vedtatt.