Fredag inviterte kulturminister Linda Hofstad Helleland til «innspelseminar om kommersiell allmennkringkasting». En stortingsmelding, et utvalg og et seminar, før det kommer en ny stortingsmelding, låter som en grundig behandling av et vanskelig spørsmål, egnet til å splitte både Medie-Norge og politikere. Det er likevel mye som kan gå rart eller galt i en sak hvor det egentlige spørsmålet synes å være: «Hva skal vi gjøre med TV2?».

TV2 nedbemanner kraftig og sliter i konkurransen om markedsandeler på flere flater og i flere målgrupper, delvis som følge av at lineær tv-titting er i tilbakegang for nordmenn under 40. Samtidig pågår en mediepolitisk prosess som prøver å skissere NRKs og TV2s plass i en ny medievirkelighet. Høstens tilspissede diskusjon om eventuell offentlig støtte til TV2 startet egentlig med stortingsmeldingen «Open og opplyst» om allmennkringkasting og mediemangfold som ble lagt fram i juni 2015.

Les også kommentaren «Sannhet på bok»

Den 135 sider lange meldingen er grundig og ganske god om NRKs rolle. Kapitlet «Kommersiell allmennkringkasting» er langt tynnere, på bare drøyt fem sider. Foruten de vanlige ordene om konkurranse fra globale aktører som Netflix og HBO, understrekes det i stortingsmeldingen at TV2 har høye kostnader til nyheter og drama. Dessuten påpekes det at: «TV2s nærvær i Bergen har utan tvil ført til at Bergen no er ein viktig medieby i norsk samanheng».

Det kan synes som om Kulturdepartementet og sentrale mediepolitikere utenfor regjeringspartiene er enige om at Bergen som medieby er god grunn for å støtte kommersiell allmennkringkasting i Norge, ja til og med gå lenger enn noen sammenlignbare land Mediemangfoldsutvalget har sett på og vurdere overføring av offentlige midler til en privateid kommersiell allmennkringkaster.

Mediemangfoldsutvalget, ledet av Knut Olav Åmås, er oppnevnt av Kulturdepartementet. De fikk i høst beskjed om i løpet av kort tid å vurdere ulike modeller for offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting. Etter bare fire ukers arbeid presenterte de 17. oktober en melding som har blitt tolket som argumenter for offentlig støtte til TV2. Selv om meldingen er mer nyansert enn som så.

På ett punkt rydder heldigvis Mediemangfoldsutvalget opp, ved å presisere at lokalisering utenfor Oslo kan bidra til mediemangfold, men at det ikke dermed betyr at en kommersiell allmennkringkasting ligge i Bergen. Siden det begynte å nærme seg slutten av forrige konsesjonsperiode har TV2-ledelsen bygget forhandlingsposisjon ved å løfte fram utgifter ved produksjon av nyheter og ekstra omkostning ved lokalisering i Bergen som forklaring på minkende lønnsomhet.

Det er forståelig at ansatte i kanalen, i frykt for arbeidsplasser og utsatt for nedbemanning, har bedt om offentlig støtte for å sikre TV2 som en «kommersiell allmennkringkaster». Begrepsbruken er imidlertid tvilsom. Hvis man først skal bruke allmennkringkasterbegrepet, holder det ikke å knytte det til at kanalen skal ligge i Bergen og ha daglige nyhetssendinger. Drama, kultur og program mot barn hører også med i den diskusjonen. Det har heldigvis Mediemangfoldsutvalgets rapport sett og problematisert langt bedre enn politikere i og utenfor regjeringspartiene, som overraskende ukritisk har bidratt til å styrke TV2s forhandlingsposisjon.

Det vil være et tap for norsk offentlighet og publikum hvis det ikke er et kommersielt alternativ til NRK med base utenfor Oslo. Derfra til å gi TV2 en betydelig refusjon for å gjøre omtrent det de gjør i dag, der de gjør det i dag, blir en underlig kortsiktig og lite prinsipiell måte å drive mediepolitikk på.

Mens Kulturdepartementet og TV2 har hastverk med å «få til noe» kritiserer utredningen til Mediemangfoldsutvalget mangel på tid og mulighet til å se mediepolitikken rundt TV2 i en større helhet når det gjelder norske ordninger for mediestøtte. Delrapporten «Vurdering av modeller for offentlig kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting» er egentlig et ganske godt argument for at debatten trenger et annet utgangspunkt enn «Hva skal vi gjøre med TV2?». Hvis ikke er det stor fare for at det først og fremst er TV2 som vil tjene på det.

Les også kommentaren «TV2 i skammekroken»

foto
Kulturminister Linda Hofstad Helleland har fått delrapport fra Mediemangfoldsutvalget ved fra Knut Olav Åmås. Rapporten beklager tidsnød i vurderingen av modeller for offentlig støtte til kommersiell tv. Foto: Varfjell, Fredrik, NTB scanpix