Jorunn Lervik, seniorrådgiver og Thomas Willy Holten, seniorrådgiver, Begge fylkesmannen i Sør- Trøndelag

Ti tusen barn scorer og redder mange mål i Skandiacupen på Lade denne uka. For mange barn er fotballcupene sommerens høydepunkt.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Når barn og unge får tidlige signaler fra voksne om at de ikke er gode nok eller hva som betyr noe, gjør det noe med selvtilliten og mestringsevnen. Alt grunnlag for læring er motivasjon og mestring. Mestring motiverer – som igjen gir læring ved styrking av hjernens forbindelser. Dette er godt dokumentert innen nevrobiologisk og – psykologisk forskning, og gjelder for både skolefag og for motoriske ferdigheter.

Ferdighetsutvikling er innlæring av nye bevegelsesmønstre, teknikker og øvelser til ferdigheten er tilnærmet automatisert. Det kan sammenlignes med å klatre opp en stige. Hvert trinn på veien opp krever sitt. Når øvelsen beherskes gir dette motivasjon til ytterligere forbedring og presisjon av det man øver på. Ros, hjelp, støtte og motivering underveis er selve drivkraften.

Idrettspolitisk dokument 2015–2019 sier at norsk breddeidrett skal speile mangfoldet i samfunnet vårt. Norsk idrett skal levere et aktivitetstilbud til medlemmene i tråd med sitt formål; gjennom å rekruttere, ivareta og utvikle, samt prestere.

Hovedmålet er å få barn og unge til å ha glede av aktivitet og bevegelse gjennom oppveksten og inn i ungdomstiden. Med «barn» mener vi alle i aldersgruppen 6–12 år. Med ungdom forstås alle i aldersgruppen 13–19 år.

Flere studier viser at de som holder seg lengst i idretten, også er mest aktive som voksne. Sett i et folkehelseperspektiv har idretten en utfordring med å holde på barn og ungdom gjennom tenårene, slik at gleden av fysisk aktivitet styrkes og vedvarer også inn i voksenårene.

Barn som deltar i breddeidretter får ofte altfor tidlig signaler fra trenere, ledere og ivrige foreldre om hva som gjelder. Det handler om å trene for å bli god, og aller helst best i sin klasse. Altfor tidlig differensieres de «beste» til den «toppa» gruppa.

På hvilket grunnlag? Barn i barneskolealder befinner seg i sin motoriske gullalder med høyst ulike ferdigheter på ulike områder. Forskjeller mellom barna handler også om utvikling og modning – om man er født sent eller tidlig på året. Fotball er en idrett som krever tekniske og motoriske ferdigheter. Evnen til å lese spillet og forstå sin rolle på banen handler om kognitiv utvikling. Denne kunnskapen er av avgjørende betydning for både trenere, foreldre og andre som engasjerer seg i barneidretten.

At topp skaper bredde har ingen foreløpig klart å dokumentere – og toppidrettsutøveren kan heller ikke med sikkerhet identifiseres som ti-åring. Allikevel oppleves det ofte som om nettopp det er hovedmålet med å bedrive idrett. Sett i lys av dette er det ikke rart at idretten mister unge i rekordtempo. Hvem gidder å holde på når kun enerne blir verdsatt, sett og prioritert?

Frafallsproblematikken er vanskelig å få gjort noe med. Resultatfokuset, suget etter å være best og fremdyrkingen av noen få talenter fortrenger mange barn fra breddeidretten. Barn er ærlige og det er noe som er fundamentalt feil når jenta eller gutten din kommer hjem etter trening og sier: «pappa – æ e ikke god nok til å være på den beste gruppa æ sjø.»

All den tid man ikke tar inn over seg at breddeidrettens hovedbeskjeftigelse må være å sørge for at barn og unge får et sunt, motiverende og livslangt forhold til fysisk aktivitet.

Ledere innen barneidrett må være omforente med både retningslinjer og beslutninger tatt i idrettslagets styre- herunder sportslige planer og føringer.Videre er god dialog med foreldre og gjerne trinnkontakter på de respektive skoler av stor betydning. Holdningsskapende og trivselsrelatert arbeid som gjøres på skolen vil ha stor betydning i breddeidretten – og motsatt.

Gode og riktige holdninger, verdier og sosial samhørighet må læres sammen med trygge og ansvarsbevisste voksne. Nest etter skolen er breddeidretten den største arenaen der barn og unge møtes – to arenaer som har gjensidig påvirkning. Dersom breddeidretten på et tidlig tidspunkt skaper kunstige ulikheter mellom barn og unge, kan dette igjen føre til «klikkdannelser» i kameratgjengen på skolen. Barna snapper opp det de hører fra voksne – og lager sin egen virkelighetsoppfatning. Målet må derfor være samhørighet og trivsel for alle. Tiltaket med «trivselsledere» på skolen beviser nettopp dette – hvor viktig det ar at alle blir sett og ikke faller utenfor lek og aktivitet. Det har alltid vært og vil alltid være forskjeller på barn og ungdom. Ikke minst ulike interesser for hva man vil gjøre og holde på med videre. Målet må være å ta vare på så mange som mulig og tilrettelegge for en god sosial arena der bevegelsesglede kan få utløp sammen med konkurranseinstinkt, vinnervilje og prestasjoner.

Med tanke på at det dreier seg om lek – i hvert fall så lenge det man gjør defineres som barneidrett. Det er viktig å gi all mulig honnør for frivillig innsats, og for det dugnadsarbeidet som legges ned for å få breddeidretten til å gå rundt.

Sørg for at barna på Lade i Trondheim denne uka også spiller fotball resten av sesongen, og at de fortsatt kan glede seg til mange cuper de neste årene. Husk å ta vare på barnets helse - «Fair play» og god idretts sommer.