En etter en kan turstiene og skiløypene i Trondheim for-svinne. Flere eksempler den senere tiden viser at en sti eller ei skiløype med et pennestrøk kan være en saga blott. Slik kan ikke kommunen forvalte et av de mest helsefremmende aktivitetstiltakene trondhjemmerne har. Kommunen har gode avtaler på de fleste andre anleggene de etablerer, for eksempel idrettsanlegg. Slik viser det seg at det ikke er for «friluftslivsanleggene.»

Vi vet at 87 prosent av befolkningen driver med tur, utetrening og friluftsliv som sin aktivitetsform.

Les også: Elevene tok opp saken med ordføreren

Stiene og løypene i nærområdene våre gjør det mulig for folk å være aktive i hverdagen, noe som er svært viktig for både trivsel og helse. Derfor kan vi ikke risikere at et svakt avtaleverk fører til at viktige stiforbindelser stenges for ferdsel.

En god byutvikling krever derfor at vi bl.a. sørger for å sikre plass til viktige sti- og løypeforbindelser fra der folk bor og inn i marka. Nye store boområder på østsiden av byen krever til og med nye turstier. De må sikres slik at også kommende generasjoner kan ferdes fritt og trygt fra boområdene til marka hvor de kan få kontakt med naturen. Byutvikling er et hett tema i Trondheim om dagen. Det er ikke rart, for vi bor i en by med sterk vekst, og vi skal skaffe bolig til alle, samtidig som det skal være områder igjen til næring, aktivitet og jordbruk. Temaet har mange perspektiver, her tar vi for oss betydningen av grønne sti- og løypeforbindelser, som en stadig voksende befolkning kan være i, og bevege seg i.

Vi trenger gode stier og løyper som vi kan gå hverdagstur på, trene eller bevege oss mellom våre daglige gjøremål på. Vi trenger den friske lufta, og kontakt med dyr og fugler i hverdagen. Det er ikke vår påstand, det er noe all forskning viser. I en tid der alt er under press, er det svært viktig at Trondheim kommune sørger for en god forvaltning av «friluftslivsanleggene» slik at ikke turstiene og skiløypene i byen blir borte.

Trondheim kommune har nemlig vært ganske flink til å sørge for at det er gode stiforbindelser i byen, i- og mellom bydeler, og mellom boområder og marka. Tenk på Ladestien og Nidelvstien, de skaper mye aktivitet og livsglede. Åpningen av Ilabekken ga oss en grønn forbindelse mellom Midtbyen og Bymarka.

Les også: Museet får bygge, men ikke stenge gangveien

Den som er godt kjent i byen vil også se at det er muligheter for å bevege seg langs grønne stier i byen mange steder. For eksempel er det mulig å gå på sti fra Moholt og opp til Estenstadmarka, fordi kommunen hadde lagt til rette med grønne korridorer og underganger. Det gikk til og med an å lage skiløype der. Ja, hvis du lurte på hvorfor Brøsetveien og omkjøringsveien ved Moholtkirka har «verdens bredeste» fotgjengerunderganger, så er det for å få plass til skiløyper. Tilsvarende forbindelser fins mange steder i Trondheim. Stokkbekken går fra Jakobsli og ned til Leangen- Rotvoll. På vestsiden er det forbindelser fra Breidablikk, over Havstein og Kyvatnet, fra Selsbakk over Kystadåsen til Haukvatnet for å nevne noen eksempler. Vi har til og med ganske nylig fått en «blå» sti. Med gang- og sykkelbru fra Skansen, er det blitt en flott opplevelse å gå langs sjøen til Brattøra.

Disse forbindelsene er ofte blitt muliggjort av at Trondheim kommune og grunneiere har blitt enige om at dette er viktige tiltak for trivsel og helse for hele befolkningen. Grunneiere har fått en rimelig kompensasjon for dette, og det har stort sett blitt forvaltet gjennom langtids leiekontrakter. All ære til alle parter for det.

Nå viser det seg gjennom tre ferske eksempler at dette forvaltningsregimet er veldig sårbart. Stien over Dyrborgskogen er skoleveien til ungene på Hammersborg, og turstien til beboere på hele Sverresborg. Denne stien kan bli borte som følge av utvidelse av museet. Her må det finnes en løsning så stien ikke stenges. På Torshaug er adgangen til å lage skiløype borte og Torshaugjordene er stengt for ferdsel. På Lohove ved Steinan blir skiløypa inn i Estenstadmarka ikke vedlikeholdt deler av året. Dette er stier og løyper som har eksistert i mange tiår og nå kan forsvinne med et pennestrøk, fordi kommunens avtaleverk er for svakt og sårbart.

Trondheim som storby må hegne hardt om slike aktivitets- og helsefremmende kvaliteter, og sørge for at viktige arenaer for uteaktiviteter, tur og friluftsliv ikke settes på spill. Trondheim kommune kan ikke leve med at byens befolkning stenges ute fra de viktige sti- og løypeforbindelsene som vi vet betyr så mye for livskvaliteten vår. Det er nå på tide å se på turområder, turstier, og skiløyper som viktige anlegg for uteaktivitet, tur og friluftsliv. Disse må sikres et like robust og forutsigbart avtaleverk som andre aktivitetsanlegg.