Ørland og Bjugn er eksempel på at det kan vente tvang bak neste sving for kommuner som opplagt bør slås sammen.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.
Folkets røst: Velgerne stemte denne gangen ja i Bjugn, men det hjelper lite når flertallet snudde fra ja til nei i Ørland, der dette bildet er tatt. Dermed blir det heller ikke denne gangen kommunesammenslåing av to av landets mest åpenbare fusjonskandidater. Foto: Kristian Helgesen, FOTO: KRISTIAN HELGESEN

Resultatet av mandagens folkeavstemninger i Ørland og Bjugn ble som ventet, eller rettere sagt: som fryktet. Det ble et klart nei til sammenslåing i Ørland, mens det ble et enda klarere ja i Bjugn. Resultatet er helt motsatt av velgernes svar da det for to år siden var avstemning om samme tema. Den gang sa Ørland ja og Bjugn nei. Det viser at innbyggerne i de to kommunene ønsker sammenslåing, men de greier ikke å bli enige om premissene for en fusjon.

Først og fremst er det trist for innbyggerne at de ikke greier å få til det som burde vært helt opplagt. Bjugn og Ørland er ett arbeidsmarked, og det tar 12 minutter å kjøre fra ett kommunehus til det andre. Når kampflybasen står operativ, blir Bjugn og Ørland i enda større grad én enhet. Det er faktisk vanskelig å se hvorfor det skal være to kommuner. Når et stort flertall i begge kommuner har sagt at de ønsker sammenslåing, er det ikke urimelig at det også blir utfallet. Det er rett og slett for dumt når uenighet om hvor kommunehuset skal være, blokkerer det innbyggerne er enige om.

Stortingsflertallet har satt sterke begrensninger for når det kan bli aktuelt med tvangssammenslåing. Kommunereformen skal vurderes når alle landets kommuner innen utgangen av juni har gitt staten sine vurderinger. På et tidspunkt vil det derfor bli naturlig for regjeringen og Stortinget å se på om det skal brukes andre tiltak enn gulrot og forsiktig økonomisk pisking. Fortsatt gjenstår flere folkeavstemninger, og mange kommuner har ennå ikke tatt endelig stilling til sin egen rolle i reformen. Det er likevel helt usannsynlig at det vil bli visket ut veldig mange kommunegrenser i denne runden. Det vil skje en del ting, og det vil bli klare forbedringer fra dagens situasjon. Denne uken har for eksempel velgerne i Roan med overveldende flertall stemt til å bli en del av Åfjord, mens velgerne i Rindal har sagt ja til sammenslåing med Orkdalsregionen.

Forrige kommunereform ble organisert helt annerledes enn den som nå pågår. Scheikomiteen vurderte, analyserte og foreslo grensejusteringer. Deretter avgjorde Stortinget kommuneinndelingen, og de fleste endringene trådte i kraft 1. januar 1964.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) bør være hardere i klypa i neste runde.