Uka er unntakstilstand. Til og med en forfyllet oktoberfest er til å leve med så lenge den bidrar til liv i Samfundet resten av året.

Studentersamfundet er kanskje det huset der jeg har lært mest. Jeg kan ha lært en del i husene der jeg vokste opp og i enkelte lesesaler, men Samfundet står i en særstilling, siden huset inneholdt alt, de årene jeg var aktiv der.

Steder som har betydd mye, kommer vi gjerne tilbake til. Vi vil gjerne se om det fortsatt står bra til, om stedet fortsatt er viktig, om de som viderefører tradisjonen, tar vare på den, fornyer den eller ødelegger den.

Nå har jeg vært tilbake. Jeg har gått i gangene i det runde huset, og jeg har vært innom oktoberfesten i Dødens dal. Fyllefesten i teltet var en selsom opplevelse. Mange hadde vært på vorspiel siden de våknet. Noen danset på bordet allerede i halv to-tiden.

LES OGSÅ: Her er et bildegalleri fra festen

Oktoberfesten har vært arrangert siden 1995, og de rundt 4000 billettene ble i år solgt i løpet av et minutt. Begivenheten er vanskelig å forstå for oss som ser den utenfra. Tiltrekningskraften skyldes kanskje at det er morsomt å kle seg så dumt man kan, drikke seg full og synge de tåpeligste, tyske drikkevisene som finnes. «Ein prosit, ein prosit der Gemütlichkeit».

Hvis noen i min tid i Samfundet hadde fortalt meg at noe slikt ville skje, hadde jeg ledd rått. Ompa, ompa, i time etter time? Ha ha. Men nå har det skjedd, i år etter år. De som ikke ble for fulle, så ut til å ha det morsomt.

Vi får la dem holde på. Vi får til og med akseptere at studentene fortsatt, etter så mange tiår, dyrker et fullstendig avleggs studentideal. Fortsatt synger de at «jenter, øl og dram var kjempenes meny», som det heter i studentsangen fra 1929.

Den ble skrevet av Frode Rinnan, som under andre verdenskrig ble motstandsmann og senere en av Norges fremste arkitekter. Selv oppegående menn kan ha ungdomssynder på samvittigheten.

LES OGSÅ: Det var nære på at oktoberfesten fikk nei til alkoholsalg

Til og med nostalgien får vi holde ut. For det viktigste med Uka, er ikke Uka selv, men det den bidrar med resten av året. Uka skaffer millioner av kroner til driften av Studentersamfundet, som fortsatt er Norges mest livskraftige studentmiljø.

Selv kom jeg inn i Samfundet i ei brytningstid. Sekstiåtterne var i ferd med å si takk for seg. Etter det blodrøde 70-tallet, kom et mer nyansert tiår der grønnfargen ble mer synlig. Til og med de blå, som ellers holdt til på Bajazzo, lot høre fra seg på enkelte lørdagsmøter.

Etter flere år der ulike røde fraksjoner kranglet seg imellom, ble de politiske møtene mer åpne også for dem som ikke hadde et skråsikkert standpunkt. Ledende samfunnsdebattanter fra Norge og andre land kom mer enn gjerne til Samfundet, og vi kunne selv diskutere med dem, hvis vi var modige nok til å innta det som var en av landets viktigste talerstoler. Jürgen Habermas, Aung San Suu Kyi og Shirin Ebadi er tre av utallige internasjonale storheter som har vært der.

LES OGSÅ: I februar var fredsprisvinner Shirin Ebadi i Samfundet for andre gang.

Det var ikke bare debattene som gjorde Samfundet til et mer utbytterikt universitet enn universitet. Huset var fullt av aktiviteter som skapte et sosialt samspill der til og med studenter fra Dragvoll og Gløshaugen kom overens.

Samfundet var dessuten et musikalsk eldorado, med et imponerende mangfold av artister på flere scener. Huset var en av de aller viktigste arenaene da Trondheim var en pionerby i punkbevegelsen, og det var der Sex Pistols spilte i 1977. De kom i kjølvannet av, og kanskje også som en reaksjon på, det voldsomme politiske engasjement tidligere samme tiår.

Mange av dagens studenter tenker mer på sin egen karriere enn på studentaktivisme, og oppslutningen om lørdagsmøtene har i perioder vært beskjeden. Men tidens mest sentrale spørsmål er blitt diskutert i Storsalen i alle år, og den siste tiden har interessen tatt seg opp igjen. I gjennomsnitt pleier 400 studenter å møte opp til debatter med ulike tema. «Status verden», intet mindre, skal diskuteres i Storsalen så snart Uka er over.

Kanskje hadde ikke slike debattmøter vært mulig uten Uka. Med alle sine tåpeligheter, festligheter og kulturbegivenheter, er den en viktig årsak til at det fortsatt er liv i huset. Så lenge den bidrar til å skape landets beste studentmiljø, får vi tåle litt tull.

LES OGSÅ: De siste 20 årene har Uka hatt et samlet overskudd på nesten 70 millioner kroner