TV-serien Paradise Hotel er stadig under debatt. Noen mener den er fordummende og ikke minst seksualiserende. Disse tankene er nok preget av et dystert syn på den verden vi lever i.

Vi tenker gjerne at verden går utforbakke, men mye av tankegangen kommer av medias fokus på sensasjonelle nyheter. Vi er gjerne ikke klar over at verdenssamfunnet i store trekk har en positiv utvikling.

Jeg tror de fleste som ser Paradise Hotel er klar over at alt som sendes er klippet for å skape underholdning. Det er humor og underholdning, noe som ikke trenger å bety at de som deltar er mindre intelligente.

Å gå hardt ut mot folkene som deltar og nærmest avskrive en hel gruppe som overflødig, er drøyt. Blant deltakerne i Paradise Hotel finner vi flere med påbegynt eller fullført høyere utdanning. Dersom vi klarer å se bort fra en universitetsgrad som eneste tegn på intelligens, kan vi også legge merke til at mange av deltakerne har svært gode sosiale egenskaper.

Et velfungerende samfunn består av mangfold. Deltakerne på Paradise Hotel gir kanskje et inntrykk av å ikke ta livet så seriøst. Dette kan innimellom være verdt å hylle. Selv har jeg tilbakelagt noen år på universitetet. Noen ganger er jeg dritlei av å være omringet av snusfornuftige flinkiser.

Som psykologistudent vil jeg påpeke at programmet i veldig stor grad viser gode eksempler på hvordan sosialpsykologiske faktorer spiller inn på både handlinger og holdninger. Vi kan blant annet se hvordan sosial påvirkning og interaksjon kan føre til fenomener som konformitet, lydighet og føyelighet.

Dette er spesielt interessant i årets sesong hvor disse «vanlige» deltakerne møter «legender» som allerede ved innsjekk har en viss status og dermed ekstra påvirkningskraft. Vi kan helt enkelt legge merke til hvor raske enkelte er til å endre mening når de blir påvirket av andre. Noen setter spørsmålstegn ved om barn skal vokse opp med å idealisere disse menneskene, ikke minst med tanke på den hyppige forekomsten av plastisk kirurgi i programmet.

LES DEBATTINNLEGGET: Det er ikke rart at unge søker til porno

Holdninger til plastisk kirurgi har lenge vært debattert. Jeg tror de fleste av oss oppfatter dette som problematisk. Jeg har tro på at ungdommer ser de negative sidene, uten at Paradise Hotel fjernes fra skjermen. Programmet slår også stadig vekk et slag for normale kropper.

En deltaker i årets sesong skiller seg kraftig ut hva operasjoner angår, og jeg vil påstå det er hun som blir gjenstand for kritikk, ikke resten.

SE 8.MARS-PAROLENE FRA 1973 OG FREM TIL I DAG: «Ta meg på alvor, ikke på rompa!»

Paradise Hotel gjør ikke verden til et bedre sted, men sannelig ikke til et verre heller. Vi må ta det som det det er - underholdning.

Vi som finner sosialpsykologiske fenomener og interaksjon mellom mennesker over gjennomsnittlig interessant, må få fortsette å la oss underholde. Avslutningsvis vil jeg komme med en oppfordring til alle om å se verdien av at vi er forskjellige.

Hør våre kommentatorer snakke om Sylvi Listhaug, mistillitsforslag og beklagelser

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter