Ved inngangen til 2018 oppfordret Adresseavisen på lederplass til en bred dugnad for å redusere forbruk av plast og forekomsten av plast i havet. Det skulle altså bli en bank som tok opp hansken og gjorde en aktiv innsats for et miljøproblem som øker og som bekymrer stadig flere av oss. Det skal banken ha ros for.

Innbyggere, politikere og næringslivet i Trøndelag har alle mulighet til å gjøre en innsats som er med på å redusere både vårt forbruk av plast, og til å sørge for at plast som allerede finnes i naturen og havet blir ryddet opp. Sparebankens initiativ er prisverdig, nå er det bare å håpe at flere følger deres eksempel. Er det for mye å håpe på at lokalpolitikere i trønderske kommuner snart får ut fingeren og gjør noe? Hva med butikkjeder i Trøndelag som drukner oss i plastemballasje? Landbruket? Det er plass til flere på laget som Sparebank 1 nå bygger.

Det er for mange som fortsatt sitter stille i båten. Men innenfor oppdrettsnæringen ser vi at noe er i ferd med å skje. Næringen har ved flere anledninger organisert ryddeaksjoner langs kysten. I sommer skal Oppdretternes Miljøservice lede an i en stor ryddeaksjon fra Flatanger i syd til Leka og Bindal i nord. Det er slike tiltak som vi trenger å se enda mer av i tiden som kommer.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Min plast skader vel ingen?

Rapporter om plastforekomster i verdenshavene bekymrer stadig flere av oss. I en rapport World Economic Forum står bak, slås det fast at det vil være mer plast enn fisk i havene i 2050, dersom vi ikke snur utviklingen. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i havene, mellom 70 og 80 prosent av dette er plast. Andre beregninger anslår at halvparten av all plast som noen gang er produsert i verden er spredt i verdenshavene eller andre steder i naturen. Når plast brytes ned til små biter, spises den av fisk og dyr som tror dette er mat. Dermed havner mikroplast tilbake i næringskjeden.

Problemet med plast i havet og naturen er sammensatt. At en lokal bank stiller penger til disposisjon for organisasjoner, lag og foreninger som vil gjøre en innsats, redder selvfølgelig ikke verden i seg selv. Men når skoleklasser, speidertropper og dykkerklubber holder dugnader for å rydde fjæra for plast, eller når lag og foreninger kan søke pengestøtte til miljøtiltak, skapes det gode holdninger og spres kunnskap som er viktig. Når banken også koordinerer seg med Fylkesmannen i Trøndelags arbeid på området, har de klart å skape en bevegelse som kan forandre mye.

Vi har også før sett at det ofte er de yngste som er pådrivere for holdningsskapende arbeid. Mange voksne har vært nød til å stå skolerett overfor små miljødetektiver og blekkulfer som med ny kunnskap på miljøfeltet har forlangt endringer i hjemmet. Slik kan også plastdugnaden fungere. Når barn og unge rydder i nærområdet sitt, blir det adskillig verre for mor og far å ta lett på søppelsorteringen ved kjøkkenbenken.

Med bankens penger vil det også bli mulig å finne støtte til tiltak som for eksempel samler opp gummigranulat fra kunstgressbaner. Fotballklubber med sans for miljøtiltak bør kjenne sin besøkelsestid, og samtidig bruke anledningen til å spre holdninger blant ungdommen som bidrar til en ny holdning rundt plast, forbruk og avfallshåndtering.

Samtidig vet vi at bilkjøring er den største årsaken til at mikroplast slippes ut i havet. Gummi fra bildekkene er Norges største enkeltutslipp. En dugnad i fjæra vil ikke løse slike utslipp. Men noen må begynne et sted, og det har Sparebank 1 gjort.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

HØR ADRESSEAVISENS KOMMENTATORER DISKUTERE SMÅ OG STORE HENDELSER FRA DENNE NYHETSUKA I PODKASTEN «OMADRESSERT»