Trøndelag i fremtiden - bare grenser?

Det er vanskelig å komme utenom dette når man diskuterer Trøndelag i fremtiden, selv om Trøndelag er mer enn bare grenser. Både kommunegrensene og grensene (eller fravær av disse) mellom fylkeskommunene er i spill. Jeg hadde aller helst sett at Stortinget trumfet igjennom et nytt kommunekart, hvor Stor-Trøndelag til slutt hadde bestått av rundt ti kommuner. Slik ble det dessverre ikke, og nå krangles det om de nye kommunenes navn, hvor rådhusene skal ligge og hvilke heraldiske symboler de nye kommunene skal ha. Hvor mange innbyggere som er innom rådhuset i løpet av et år synes imidlertid å være unntatt debatten. Den vedtatte sammenslåingen mellom Rissa og Leksvik og sammenslåingen av Inderøy og Mosvik for noen år siden er imidlertid noen lyspunkt, særlig sett i lys av fadesen i fjor mellom Ørland og Bjugn, hvor en 13 minutters kjøretur mellom de to rådhusene satte en stopper for det hele. Kanskje typisk for trege trøndere?

En annen diskusjon er om Sør- og Nord-Trøndelag skal slå seg sammen til én fylkeskommune. Jeg frykter at en slik sammenslåing bare vil utsette og trenere en fremtidig avvikling av fylkeskommunen som forvaltningsorgan. At noen kloke hoder i Sør-Trøndelag har klart å forhandle bort, eller «outsourcet» om du vil, flere hundre arbeidsplasser fra Trondheim til Steinkjer, gjør heller ikke saken bedre. Kampen om ressursene i Norge står ikke mellom Steinkjer, Levanger og Trondheim – det er oslomakta mot resten. Skal vi kunne stå oppreist i den kampen, er vi avhengig av å definere et sentrum. Det makt- og kraftsentrumet bør og må være Trondheim, for hele Trøndelags beste! Hadde Adresseavisen gitt meg dobbelt så mye plass til dette innlegget, skulle jeg gjerne også ha kommentert og hyllet arkitekt Ole Wiigs planer for Trondheim, som ble presentert i denne avis på julaften.

Det er lett å trekke frem alt som burde og kunne vært bedre, og å glemme de områdene hvor man faktisk er gode. Slik er det kanskje også med Trøndelag. Fra 1. januar dette år har vi fått landets største universitet i Trøndelag. Det er ikke noe pre i seg selv, men synergieffektene ved at NTNU nå tar høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik inn i folden kan få positive ringvirkninger. Vi har Sintef, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon, med nærmere 2000 ansatte, hvor hovedkontoret er i Trondheim. Verdal har Kværner, Fosen har kampflybasen og fremtidige vindmøller, Røros har turistene og Hitra/Frøya og Ytre Namdal har havbruk og oppdrett. Får trøndersamfunnet nok ut av disse ressursene og disse næringene? Tja. Noe vi definitivt ikke får nok ut av, men som kanskje er det området med størst potensial for vekst og utvikling, er teknologimiljøene i Trondheim – eller teknologihovedstaden, som bør være et kjent begrep innen fem til ti år. Jeg tror fremtiden kommer til å skapes i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og akademia. Det er ingenting revolusjonerende over den spådommen, men det er like fullt noe få tenker over.

Nye produkter og ny teknologi skal forbedre og redde verden, slik vi har gjort det før med GSM-teknologi, flerfaseanlegg og Ugelstad-kuler. Nå står mat, vann, energi, smartere byer og velferdsteknologi for tur – alle områder hvor vi trøndere kan gjøre en forskjell. Det fordrer imidlertid at flere av regionens gode kapitalister åpner lommebøkene og ser ut over de tradisjonelle investeringsobjektene. Det fortjener både teknologimiljøene og kapitalistenes lommebøker.

Trøndelag er mer enn skistjerner. Jeg kan sitte pal i flere timer enkelte fridager og se fantastiske idrettsprestasjoner av Bjørgen, Northug og Rosenborg. Lite gleder meg mer enn når disse vinner. Og avisene skriver om det. Det kommer på Midtnytt, og det går i loop på radioen. Det er vel og bra, men min gjetning er at ganske få har fått med seg at Salmar muligens kommer til å revolusjonere oppdrettsbransjen med sin havmerd. En bransje som i fjor eksporterte for omtrent 50 milliarder kroner. Få har fått med seg at Pharmaq, en bedrift som jobber med vaksinering av laks, med hovedkontor i Overhalla, ble solgt til et stort amerikansk selskap for 6,5 milliarder kroner tidligere i år.

I Trøndelag får man mest oppmerksomhet om man er god til å gå på ski, eller om man er god til å få syv rette i lotto. Skal vår region ta et nytt skritt frem må vi ha enda større mål på egne vegne. Vi må tørre å ta det siste steget.

Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no

Hva er de største utfordringer eller muligheter for Trøndelag, Norge eller verden ved starten på et nytt år? Adresseavisen har bedt stortingsrepresentanter fra alle partier som er representert på Stortinget fra Trøndelag om å skrive. Innleggene blir publisert fra 6. til 14. januar.