Verdens største og viktigste filmfestival er under press og i endring. Det preger den 71. utgaven av Cannes-festivalen som åpner tirsdag kveld, med spansk drama av iransk filmskaper. Oscar-vinner Asghar Farhadis «Everybody Knows» har Penélope Cruz og Javier Bardem i hovedrollene.

foto
Spansk-iransk åpning: Penélope Cruz spiller hovedrollen i åpningsfilmen «Everybody Knowa» av den iranske Oscar-vinneren Asghar Farhadi.

Fram til neste helg pakkes det ut et kresent utvalg filmer for filmbransje fra hele verden og over 4000 mediefolk. Til internasjonale gjennombrudd og store skuffelser, skandaler, jubel og buing, som det pleier i Cannes.

Nytt av året er at det ikke lenger er lov til å ta selfies med stjernene på den røde løperen, samt at en av fjorårets store snakkiser som deltager og filmprodusent, strømmetjenesten Netflix, i år har valgt å trekke sine filmer fra festivalen.

Frankrike generelt og filmfestivalen i Cannes spesielt er en høyborg for dyrking av filmkultur som kinokultur. Derfor var det noen som rynket på nesen og kom med mishagsytringer da to Netflix-filmer fikk plass i konkurranseprogrammet i fjor. Kvalitetsmessig var Bong Joo-Hos «Okja» og Noah Baumbachs «The Meyerowitz Stories» i festivalens øvre sjikt, uten å nå opp til pris.

Steven Spielberg, som ledet juryen i Cannes i 2013, uttalte foran årets Oscar-utdeling at han mener Netflix-filmer bør konkurrere om tv-prisene Emmy og ikke om Oscar. Etter fjorårets festival bestemte ledelsen i Cannes at bare filmer som også får premiere på kino, kan delta i konkurransen.

Det er vanlig at store og gjerne stjernespekkede filmer vises utenfor konkurranse, som for eksempel den nye Star Wars-filmen «Solo: A Star Wars Story» som får verdenspremiere i Cannes 15. mai. Netflix svarte imidlertid med at om Netflix ikke fikk være med i konkurransen, så ville ikke Netflix komme med filmer til Cannes i år.

Derfor blir årets festival uten «Norway» om Utøya-massakren eller den nye filmen til dobbelt Oscar-vinner Alfonso Cuarón («Gravity»), «Roma». Hvis festivalen skal komme styrket ut av krangelen med Netflix bør årets program vise seg mer gjennombruddssterkt på lerretet enn på papiret.

Dessuten er det på tide at festivalen og fransk kinobransje gjør fornuftige tilpasninger til en ny medievirkelighet. Den franske regelen om at en film kan vises for strømming først 36 måneder etter at den er vist på kino, har neppe gjort strømmegiganten mer åpen for fransk kinopremiere.

En annen nyskapning ved årets festival er også resultat av ny medievirkelighet. Sosiale medier og digitalisering har gjort at bølgene fra Cannes treffer offentligheten raskere enn før. Når filmskapere skal feires på rød løper i gallapremierer ettermiddag og kveld, er dommen alt klar fra pressevisningene tidligere på dagen.

Sannsynligvis mest for å unngå at filmer sables ned før festpremieren, er pressevisningene i år flyttet til samme tidspunkt som gallapremieren. Om det fører til mer eller mindre buing, gjenstår å se.

Krangelen mellom Cannes og Netflix er et godt bilde på film- og kinobransjens dilemma for tida. Trenger Cannes Netflix mer enn Netflix trenger Cannes? Selv om den ene representerer historien og den andre framtiden, har de nok mer bruk for hverandre enn de vil innrømme. I amerikansk presse skrives det at Netflix vurderer å kjøpe kinoer. Ikke for å tjene penger på «bortekino», men for å presentere sine største satsinger i en ramme som gir større mulighet for heder, ære og oppmerksomhet.

Så langt har Netflix hatt større autoritet og gjennomslag med tv-serier enn film. De siste åra har strømmetjenesten i økende grad produsert og kjøpt premiererettigheter til filmer av toneangivende filmskapere. Det har resultert i så vel gode som middels og skuffende filmer. Med noen lysende unntak har likevel mange av disse filmene nærmest druknet i strømmen.

Mens strømmetjenester for musikk har skapt stjerner og satt dagsorden i dynamikk med konserter og opptredener, har det digitale livet og oppmerksomheten rundt strømmefilm, uten fysisk arena som medspiller, vist seg mer usikkert. Det skarpe søkelyset på store og små filmer, til offentlig samtale og glitter og stas, som Cannes gir, er viktig fordi ny film som fortjener det blir synlige over hele verden.

I møte med pressen mandag ettermiddag sa festivaldirektør Thierry Fremaux at festivalen burde vært mer diplomatisk i striden, med åpning for en ny episode neste år. At de to gigantene har noe å lære av hverandre, er det ingen tvil om.

Les også «Ni grunner til å elske og hate Cannes»