For noen uker siden var det et kort innslag på Søndagsrevyen om at problemet med sur nedbør er løst. Dagen etter finleste jeg nettsider for å finne om andre hadde fått med seg den gledelige nyheten – jeg fant ingenting.

Sur nedbør er for meg ikke en tilfeldig sak. Midt på 70-tallet jobbet vi i Natur og Ungdom med sur nedbør som den viktigste saken. Vi reiste til Hamburg for å protestere mot tyskernes ødeleggelse av norsk natur. Jeg tror ikke selve protesten hadde særlig effekt, men sur nedbør er ikke lenger noe stort problem.

Kampen mot vannkraftutbygging var den andre store saken på 70-tallet. Det har ikke kommet forslag om store vannkraftprosjekter siden 80-tallet. Miljøbevegelsen på 70-tallet gikk fra klassisk naturvern til en helhetlig tilnærming om jordas bæreevne.

Vi leste Georg Borgstrøms bøker om hvordan det gikk rett utforbakke med hele verden – og vi trodde på det. Senere på 70-tallet var det forurensing i innsjøer, fjorder og havner. Det er det stort sett ryddet opp i.

Jeg skriver ikke dette for å bagatellisere de problemer vi i dag har. Vi har klimaendringer, store forskjeller på fattige og rike, over en milliard som mangler elektrisitet, rent vann og nødvendige medisiner. Det er nok av viktige saker som må løses.

Les også kronikken: Slik kan dine julegavekjøp bli mer klimavennlige

Rapport fra Midtbyen: Edru menn står og venter på å tilby sin «hjelp» til sårbare personer, som kommer ut fra utestedene

Dommedagsprofeter og pessimister har sjelden rett, men kanskje de trenges for å peke på problemene. Menneskeheten har en eventyrlig evne til å løse problemene – og vi gjør det.

Det er optimistene med framtidstro som løser problemene med vår herlige blanding av folkelige bevegelser, politikk, forskning, utdanning, ny teknologi, markedskrefter og kapital.

På 70-tallet trodde mange av oss at politikerne kunne gjøre dette alene, og at kapitalistene var våre motstandere. I dag vet vi at vi trenger alle gode krefter for å sammen løse problemene.

Men det er ikke å lett å finne de gode nyhetene i flommen av informasjon. Jeg googlet «positive nyheter i 2016». Det var ikke så mye jeg fant, men her er en liten liste; Det er mer damer i styre og stell verden over og generelt har lufta i verden blitt renere. Ebolaepidemien som for noen år siden truet verden er bekjempet. I fjor gikk klimautslippene ned, og vi har fått en gyldig avtale i Paris. Gambia og Nigeria har gjort kjønnslemlestelse av kvinner ulovlig Det er blitt flere tigre, neshorn og pandaer. Homofilt ekteskap tillates flere steder. Det er blitt fred i Colombia, alt tyder på at IS er svekket, politiske fanger i Myanmar er løslatt, og Tanzania har avskaffet barneekteskap. Økonomien går bedre i store land som USA og Storbritannia.

Les også debattinnlegget: Noen ganger har jeg tatt meg selv i å vise fingeren til bilister som kjører på rødt over fotgjengerfeltet

Her er en som er blitt noe så sjeldent som en innbitt DAB-tilhenger

For noen uker siden ble en hel sending i Urix (NRK), tenk det, viet til det som går bra i verden. Hans Rosling, den lavmælte svenske legen bak organisasjonen Gapminder, forteller hvor verden virkelig er;

I 1990 døde 12,7 millioner barn under fem år, i fjor var det seks millioner. Gjennomsnittlig levealder i 1960 var 32 år, nå er den 60. Antall barnearbeidere har gått ned fra 246 til 168 millioner siden tusenårsskiftet. Antallet barn som ikke får grunnleggende skolegang er redusert fra knappe 100 millioner til 57 millioner på 12 år. Antallet som smittes av aids har gått ned med 35 prosent siden år 2000. Færre smittes av tuberkulose og polio er nærmest utryddet. Sri Lanka er fri fra malaria, en sykdom som tar livet av 400.000 mennesker i året. I dag lever 11 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom, i 1999 var det 29 prosent. Kina har løftet en halv milliard mennesker ut av fattigdom på en generasjon.

I Urix svarte Rosling på spørsmålet om hvorfor kunnskapen om alt det positive er så liten, og kunnskapen om det negative så mye større: «Det er jo ikke så rart, for det er det vi ser på nyhetene.»

Under skrivingen av denne Signert-artikkelen fikk jeg med meg Dagsrevyen. Det var drap, dobbeltdrap, gamle drap, IS, Aleppo, Trump og andre tragedier. De positive innslaget var pepperkaker og kuriositeter. Det er ikke rart vi tror det går over styr.

Kanskje vi kan dvele litt ved de mange lysglimtene nå i mørketida, der julestress og 50 øre dyrere drivstoff er mer enn folk kan tåle. Vi kan se fram til et nytt godt år for verden i 2017.

Hør våre kommentatorer oppsummere nyhetsuka med Venstres Jon Gunnes som gjest i studio.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.