Når noen påstår at en nyhet er falsk, skal vi være på vakt. De som bruker begrepet, mangler som regel andre argumenter.
Språkrådet har kåret begrepet «falske nyheter» til årets ord i Norge. De burde kanskje valgt «#metoo», en bevegelse som fikk slik gjennomslagskraft, også i Norge, at den endret mye i 2017. Men «falske nyheter» har også preget norsk debatt.
Bruken av begrepet viser at det internasjonale opprøret mot ulike eliter, opprøret som ga oss Donald Trump og brexit, har vokst seg stort også i Norge. Når den såkalte eliten blir utfordret, går den i forsvar. Derfor skal vi ikke bare være på vakt mot dem som strør om seg med begrepet falske nyheter, men også mot kommentatorer i etablerte dagsaviser som mener begrepet er problematisk.
Det mener jeg, så vær på vakt. Kanskje jeg står i ledtog med FBI og CIA og/eller med muslimske organisasjoner. Flere mener alle journalister gjør det.
Mediekritikk skal vi selvfølgelig ha. Det bildet mediene gir av verden, legger i stor grad grunnlaget for politisk debatt og politiske avgjørelser. Derfor trenger vi grundige diskusjoner om det bildet vi gir er korrekt. Da vil det være en stor fordel både for dem som kritiserer og oss som blir kritisert, om vi er enige om hva de sentrale begrepene betyr.
«Vi må enten ta livet av begrepet «falske nyheter» eller bli enige om hva det betyr,» skrev jeg for et knapt år siden. Men en kommentators makt er høyst begrenset (heldigvis, vil mange si), og det hjalp ikke.
Begrepet lever i beste velgående etter at forekomsten tok av for alvor i november og desember i fjor. Mens uttrykket ifølge søketjenesten «Retriever» ble brukt åtte ganger i norske papiraviser i 2015, har det stått på trykk 1500 ganger i år. Nettet flommer over av uttrykket, og det brukes fortsatt så unyansert at det er lite verdt.
Vi er fortsatt ikke enige om hva det betyr. Fortsatt bruker noen uttrykket om overskrifter og vinklinger de ikke liker eller som er i strid med deres egen oppfatning. Når de avfeier en nyhet som falsk, slipper de å argumentere mot den. Donald Trump opptrer på denne måten hele tida.
Mange bruker også begrepet om overdrivelser, unøyaktigheter og faktafeil. Men om en avis eller mediekanal begår en feil, kan vi ikke av den grunn konkludere med at de driver med falske nyheter.
En falsk nyhet må defineres som en løgn, en bevisst løgn som enten er fabrikkert for å ramme en meningsmotstander, fremme egne interesser eller for å tjene penger på tvilsomme nettsteder.
Hvis vi holder oss til denne definisjonen, var det en hårreisende påstand Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari kom med tidligere i år. Han sa at de etablerte mediene er de største produsentene av falske nyheter.
Vi i blant annet Adresseavisen, Aftenposten og NRK lyver altså så det renner av oss, og vi gjør det helt bevisst fordi det er noe vi vil oppnå. Keshvaris påstand kom etter et nyhetsinnslag i TV2 han ikke likte. Kanalen foretok en unyansert kobling, men de diktet ikke opp en historie de visste var løgn. De drev altså ikke med falske nyheter. Det fastslo også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han mente Keshvaris påstand var «riv, ruskende, håpløst gal».
Den misvisende bruken av begrepet tok ikke slutt av den grunn. Dermed tilsløres også hva som faktisk er falske nyheter. EU har i 2017 funnet 1310 tilfeller av falske nyhetshistorier som har sitt opphav i Russland. Dyrebordeller i Danmark og borgerkrig i Sverige er to eksempler.
Vi må sjekke våre kilder, alle sammen. Men hvis mediekritikken skal ha noen verdi, må også den holde seg til sannheten. Hans-Erik Dyvik Husby, bedre kjent under kunstnernavnet Hank von Helvete, var noen lysår unna de faktiske forhold da han nylig uttalte seg til den mediekritiske TV-kanalen The Herland Report:
- Folk vet nå at de blir desinformert av den etablerte pressen. Avisredaktørene innrømmer at de driver med desinformasjon og sier at de driter i det, sa Husby.
Mediekritikk på et slikt nivå skader først og fremst mediekritikerne. Men jeg vet ikke om utsagnet kan stemples som falske nyheter. Husby tror kanskje han snakker sant.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det straffer seg å anklage andre for løgn