I den offentlige debatten, som også innbefatter politikere, kan man ofte få inntrykk av at uføretrygd er noe man kan velge selv, og at uføre er late mennesker uten arbeidsmoral.

Det hevdes at man har altfor gode velferdsordninger i dette landet som bidrar til at uføre «velger» trygd fremfor jobb.

Dette er en verden jeg, og mange med meg, ikke kjenner oss igjen i.

Folk har ikke valgt å bli syke, og ingen må tro at det er lukrativt å motta uføretrygd.

Mange av de uføre ble syke i ung alder, og siden uføretrygd beregnes ut fra inntekten på det tidspunktet man ble syk, sier det seg selv at mange av de uføre har lav inntekt, noen så lav at de havner under fattigdomsgrensen.

Hva i all verden får folk til å tro at dette er noe de uføre ønsker seg og velger selv?

Hva får folk til å tro at de ønsker seg en hverdag der det alltid er en kamp for ikke å gå i minus hver måned?

Hva får folk til å tro at ikke også de uføre ønsker å kunne ha råd til å reise på ferie?

Hva får folk til å tro at ikke også de uføre ønsker at barna deres skal ha de samme muligheter som andre barn har?

Alt i alt var det 317 700 personer som mottok uføretrygd ved utgangen av juni. Det utgjør 9,5 prosent av befolkningen i alderen 18–67 år.

I aldersgruppen 18–29 år var det om lag 13 800 uføre i juni i år. Det utgjør 1,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen.

Fikk du med deg årets heteste debatter? Her er tre ord som får fart på samtalen i et kjedelig juleselskap.

Hovedmålet for den nye uføretrygden var å lage en ordning som gjør det enklere og mer oversiktlig for uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet. Omleggingen innebærer at uføretrygdede skal skattlegges på samme måte som yrkesaktive.

Derfor fikk uføretrygdede fra nyttår 2016 både en høyere trygd og en høyere skatt. Uførereformen ble fremmet av regjeringen Stoltenberg og ble vedtatt enstemmig i Stortinget i desember 2011. Dette er med andre ord et politisk felleseie.

Alle landets uføre ble overført til den nye ordningen for uføretrygd. Det er en økt trygghet for den enkelte at man beholder uføregraden uavhengig hvor mye man arbeider. Før risikerte man å miste uføregraden dersom man prøvde seg i arbeid en avgrenset periode.

Jeg er glad for at den nye reformen legger til rette for at det blir lettere å kombinere arbeid og trygd, men jeg mener at det er hensynsløst overfor en vanskeligstilt gruppe å gjøre hverdagen for dem som ikke kommer seg ut i arbeid enda verre. Det er situasjonen til mange i dag.

Vi bor i et av verdens rikeste land, og da bør vi i aller høyeste grad kunne gi de vanskeligstilte i landet vårt en anstendig hverdag.

Flere tusen trygdede vil få betydelig mindre å rutte med når sakene deres skal omregnes etter de nye uførereglene

Les også Marit Moum Aunes personlige kommentar: Din første sorg er din største sorg

De som var delvis ufør før 1. januar 2015 og blir helt ufør i dag, risikerer å tape store beløp.

Endringen er at den tidligere bruttopensjonen ikke lenger er med i grunnlaget for folketrygden. Alt i alt gjelder dette mange tusen personer.

De rammes av ulike varianter av endringen i reformen. Noen av de ulike endringene slår inn på de samme menneskene. Da blir effekten stor samlet sett før skatt.

Uføre har de seneste årene også vært gruppen med størst nedgang i antall mottakere av bostøtte.

Mens den generelle nedgangen i antall bostøttemottakere i juli fra 2014 til 2016 var på sju prosent, har antall uføre som får bostøtte falt med nær 30 prosent. Flere har falt ut av bostøtteordningen som følge av nye beregningsmåter. Noe av dette kan forklares med uførereformen som trådte i kraft i 2015.

Les også debattinnlegget: Trondheim kommune driver bondefanging med sin måte å kreve inn piggdekkavgift på

Uførereformen har ført til at de fleste uføre får høyere ligningsinntekt enn tidligere, og dette slår negativt ut i beregningen av bostøtte og andre tilskuddsordninger.

I juli 2014 var det nær 106400 husstander som mottok bostøtte. Av disse var det 77 700 husstander som mottok en eller annen trygdeytelse. I juli 2016 var det kun i underkant av 54000 bostøttemottakere som var mottakere av trygdeytelser.

Regjeringen vil sette av 800 millioner kroner over flere år til å rette opp utilsiktede effekter av uførereformen. For enkelte kan endringene gi 100.000 kroner ekstra i året.

Det er selvfølgelig flott.

Det er særlig personer som før 1. januar 2015 var delvis ufør med en uføregrad på inntil 49 prosent i en offentlig tjenestepensjonsordning, og som senere blir sykere og dermed får økt sin uføregrad, som vil få disse tilleggene.

Forslagene omfatter også delvis uføre som før 1. januar 2015 mottok en uføreytelse fra en offentlig tjenestepensjonsordning, og som en kort periode mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) mens de venter på at søknad om økt uføregrad blir behandlet i Nav.

Det er dessverre mange andre som ikke kommer under denne gruppen som har tapt svært mye på den nye uførereformen. Nå får regjeringen også gi disse tillegg slik at de slipper å tape på ordningen.

Hør våre kommentatorer oppsummere kulturåret, det politiske året og se fremover mot valgåret 2017

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

foto
Kronikkforfatteren: Svein Otto Nilsen er fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Sør-Trøndelag fylke. Foto: Terje Visnes, TERJE VISNES