Kjønn, klasse og krig er sentrale tema i Cannes i år. Sånn sett lykkes årets utgave godt i å ta pulsen på samtiden. Likevel var det spesielt å se en av festivalens mest forhåndshypede filmer gå på en skikkelig smell i møte med det kresne og kravstore publikummet på pressevisningene.

På rød løper til premieren på Eva Hussons «Girls Of The Sun» utførte 82 profilerte kvinnelige skuespillere, regissører og filmarbeidere en stilig protestaksjon til massiv oppmerksomhet og stor jubel. De protesterte mot festivalens svært skjeve kjønnsfordeling. Siden starten for 71 år siden har 82 kvinnelige filmskapere blitt tatt ut til å konkurrere i Cannes, mot 1645 mannlige kolleger.

Les også: «Weinsteins skygge henger over festen i Cannes»

Tematisk kunne ikke det betimelige kvinneopprøret ha valgt en mer passende film. Eva Hussons «Girls Of The Sun» handler om en kvinnelig fransk reporter som følger en kurdisk bataljon av kvinnelige soldater i kamp mot IS. Soldatene har til felles at de tidligere har vært fanget og sexslaver hos IS. Filmen ruller opp forhistorien og kommandantens forsøk på å ta tilbake hjembyen fra ekstremistene.

Dessverre er filmen den desidert dårligste i konkurransen så langt og den første i år som er møtt med høylytt buing. Mer på tross av tema, kjønn og budskap enn på grunn av det. Det er nesten beklemmende å se en film med en så sterk og viktig historie smøre på med krigsfilmklisjeer og propaganda-retorikk. Pompøse, middelmådige filmer blir som regel buet ut i Cannes.

foto
Kvinner i krig: I stedet for den sterke, feministiske krigsfilmen mange håpet på, ble Eva Hussons «Girls Of The Sun» buet ut i Cannes, ikke uten grunn ifølge vår kommentator.

Et av problemene med få kvinnelige filmskapere i konkurransen, er at dårlige filmer av kvinnelige regissører kaster lengre skygge, når kvinneandelen er så lav. De fleste skuffende filmene i Cannes er tross alt også laget av menn. Derfor er det godt å melde at en av de mest særpregede europeiske filmskaperne med gjennombrudd dette tiåret, italienske Alice Rohrwacher, er tilbake med en god, spesiell film.

Hun fikk jurypris i Cannes for sin forrige, som på norsk fikk den markedsføringsvennlige tittelen «Miraklene i Toscana» (2014). Hennes nye film «Happy As Lazzaro» er en uforlignelig fabel om fattige bønder som nærmest jobber som slavearbeidere for en velstående familie som utnytter dem. Besk realisme, røff poesi og landlig italiensk småkårsblikk kombineres på et vis som kan gi assosiasjon til store italienske filmskapere som Pasolini og Olmi. Gjennom fantastisk skildring av en naiv ung mann (Lazzaro) gir filmen et originalt blikk på gamle og nye klassemotsetninger i Europa.

foto
Italiensk perle: Adriano Tardiolo spiller tittelrollen i Alice Rohrwachers «Happy As Lazzaro» som er klar priskandidat i Cannes og alt kjøpt inn for kinovisning i Norge.

Klasse er også underliggende tendens i japanske Hirokazu Koreedas «Shoplifter». Den utspiller seg også på undersiden av samfunnet, og er inspirert av virkelige hendelser. En underlig storfamilie som livnærer seg av butikktyveri og lavstatusjobber forbarmer seg over ei femårig jente, utsatt for omsorgssvikt. Hun opplever mer kjærlighet og omsorg blant den skurkaktige familien enn hos sine foreldre. I en film hvor butikktyver og trygdemisbrukere skildres som anstendige mennesker. En meget god film et sted mellom regissørens gjennombruddsfilm «Nobody Knows» (2004) og «Som far, så sønn» (2013).

Den mest imponerende debutfilmen på festivalen er belgisk, om kjønnsidentitet: «Girl», av Lukas Dhont. Fantastisk spilt og imponerende fortalt om 15-årige transseksuelle Lara, som har startet hormonbehandling og står i kø for kjønnsskifteoperasjon. Hen satser på å bli ballettdanser, i en film som følger Lara på skolen og hjemme. Hardt presset ungdom har sjelden vært skildret bedre på film. Forholdet mellom Lara og faren er også med på å gjøre «Girl» til en film som vil bli stående som et av de store gjennombruddene på festivalen.

foto
Kjønn i bevegelse: Victor Polster(t.v) er fantastisk i rollen som Lara(t.v), i ferd med å skifte kjønn, med ambisjoner om å bli profesjonell ballettdanser i den belgiske gjennombruddsfilmen «Girl».

Krigen på Balkan har ført til svært mange filmer fra regionen, men få så filmatisk gjennomført og subtilt sterke som serbiske Ognjen Glavonics «The Load». Den utspiller seg i 1999 under Natos bombing og følger en serbisk lastebilsjåfør på veien fra Kosovo til Beograd. Han vet ikke hva som er i lasten. Med stillferdig kraft blir turen en original krigsfilm, hvor indre landskap og ytre dramatikk gir en sterk helhet, uten mye bomber, skudd og granater.

foto
Sjåfør i krig: Leon Lucev som serbisk lastebilssjåfør under krigen på Balkan i «The Load».

Les om flere priskandidater i Cannes i år