Finnes det grenser for hvor mye kaffe vi orker å drikke på kafé? Har vi fått så god råd at vi stadig kan spise på restaurant?
Utviklingen i Trondheim de siste par årene tyder på at svaret på det første spørsmålet er nei og svaret på det andre er ja. Lav oljepris og mer usikker økonomi ser ikke ut til å spille noen rolle.
Kaffebarene dukker opp som paddehatter. 13 nye restauranter ble startet i Trondheim sentrum i 2015. Trondheim er blitt selve matbyen i Norge, ble det sagt da Adresseavisen for ei uke siden delte ut priser under Ut-Awards.
Kommunen og næringslivet har nå kartlagt hvilke aktiviteter publikum bruker mest tid på i Midtbyen.
Til og med midt på vinteren, i januar og tidlig februar, lenge før uteserveringene blir attraktive, sitter folk midt i arbeidstida og finsmaker på kaffe fra Etiopia og Burundi.
Det koster nærmere en femtilapp for en kopp, men noen hundrelapper i uka på kaffebar har alle studenter råd til. For ikke å snakke om avansert øl til nærmere hundre og femti kroner for en halvliter.
Forretningen Skolyst i Midtbyen ble nettopp slått konkurs.
Mange skal ut og leske strupen de neste dagene. Trondheim er ikke bare proppet med serveringssteder, byen er også full av arrangementer. Nå er det Trondheim Calling, med opptredener av utallige artister på åtte scener, seminarer og til sammen nærmere hundre arrangementer.
Det ser ut til at det er slikt som holder liv i Trondheim sentrum nå. Adresseavisen fortalte tirsdag at kommunen og næringslivet er blitt enige om fakta om hvordan folket bruker Midtbyen: Den desidert største aktiviteten er «å sitte på kafé og restaurant». 33 prosent av dem som besøker Midtbyen, bruker tid på det.
Det er spisestedene som sørger for økt omsetning.
I økonomidebatter ble det tidligere sagt at vi kan ikke leve av å klippe håret på hverandre. Underforstått; servicenæringene kan ikke overta helt, vi må også produsere varer og håndfaste verdier. Å servere langreist kaffe og kortreist mat, er ikke nok.
Den påstanden er blitt kraftig justert de siste årene, og i Trondheim sentrum ser det ut til at mange lever godt av å servere hverandre.
Spørsmålet er hvordan det går med Midtbyen om utviklingen i retning mindre handel og mer servering fortsetter i det uendelige. Trenger vi ikke en bedre balanse mellom ulike aktiviteter for å få en levende by? Men noen mener at når mer og mer handel i årene framover vil foregå på nett, er det nettopp denne utviklingen som vil holde liv i sentrum.
Midtbyen blir mer og mer stedet der vi møtes, ikke stedet der vi handler. Og om det nå foregår en overetablering, både innenfor mat- og kaffeservering, vil markedet sørge for balanse på lengre sikt. De som ikke er gode nok, attraktive eller heldige nok, vil forsvinne av seg selv.
I mellomtiden kan alle vi andre velge og vrake, lene oss tilbake og bli servert. Så lenge vi har råd til det.