Da den nyvalgte biskopen i Nidaros, Herborg Oline Finnset, tirsdag morgen møtte pressen, satt det fire innflytelsesrike kvinner ved bordet, alle med sentrale verv i kirken. Det var foruten den nyutnevnte biskopen selv, preses Helga Byfuglien, leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, og leder for Nidaros bispedømmeråd, Agnes Sofie Gjeset.

Finnset blir kvinne nummer fem i bispekollegiet, som består av tolv medlemmer. Hun blir historisk som den første kvinnelige biskopen i Nidaros. I en kirke som ofte blir beskyldt for å være konservativ og mannstung, har kvinnene gradvis kommet inn i viktige posisjoner, og det uten noen form for uttalt kvinnekvotering. Har noe slikt skjedd, må det ha vært i det skjulte.

Les også: Valgt til ny biskop i Nidaros

Med over førti prosent kvinneandel i bispekollegiet, ligger den norske kirke likestillingsmessig langt foran mange andre store organisasjoner og virksomheter. I den kristne verden er vår kirke i fremste rekke både internasjonalt og i sammenligning med andre religiøse samfunn i vårt eget land. Når preses Helga møter ledere av andre religiøse organisasjoner i Norge, er hun den eneste kvinnen i forsamlingen. Det forteller sitt om at andre kirkesamfunn har noe å lære av den norske kirken. I alle fall på toppnivået.

Det er gått femtiseks år siden Ingrid Bjerkås ble ordinert som den første kvinnelige presten her til lands. Det skjedde etter mye motstand, men hun ble en respektert og folkekjær prest. Siden den gangen har stadig flere kvinner inntatt prekestolen som tradisjonelt har vært en mannsbastion. Men fortsatt utgjør kvinnene bare 31 prosent av de nesten 1300 prestene her til lands. Slik sett kan de sies å være overrepresentert der hvor de mektigste sitter, altså i bispekollegiet.

Les også: Rita-krav om tydelighet

Men det er ikke noe problem, all den tid kvinnene som er der, gjør en god jobb. Herborg Finnset ble utpekt blant tre meget kompetente og kvalifiserte kandidater. Det skal aldri ha vært noe tema i den omstendelige utvelgelsesprosessen at hun er kvinne. Hun ble valgt ut fra sine kvaliteter og kunnskaper. Hun har god utdannelse, lang erfaring både fra grasrota som menighetsprest og bred ledererfaring som prost og domprost. Hun har ord på seg for å være raus og direkte, glad og handlekraftig, og hun er ikke redd for å gå inn i konflikter. De finnes også internt i kirken.

Et flertall i kirken står for åpenhet og vilje til å ta imot alle som ønsker seg inn. Det er vanskelig å si om det hadde vært annerledes uten kvinnene som deltar aktivt i alle kirkelige organer. Det finnes også kvinnelige prester og biskoper som står for en mer konservativ linje. Men kvinner har gjerne en annen innfallsvinkel til en del sentrale spørsmål enn mange menn.

–En femininisering av kirken er ikke ønskelig, sa preses i en samtale tirsdag morgen. Det blir like feil om kvinnene blir i stort overtall, som om mennene er det. Her som ellers gjelder det at balanse mellom kjønnene er det beste.

Les også: Historisk nominasjon

I en kirke der Pauli ord om at kvinner skal tie i forsamlingen, ikke lenger tas bokstavelig av det store flertall, er det ennå mange plasser å fylle for dyktige og engasjerte kvinner. Det er ingen overhengende fare for at de tar all makt. Men det er et faresignal om kommende ubalanse at kvinner er i flertall blant teologistudentene.

Fra 10. september får trønderne biskop Herborg. Hun har store sko å fylle etter den folkekjære biskop Tor Singsaas. men hun har kunnskaper, holdninger og en væremåte som tegner bra for en ny trønderbiskop, selv om dialekten er fra Troms.

Les også: Utnevnt av Kirkerådet