Disse ordene er verken fra en pornonettside eller tatt ut av fantasien.

Tar man et titt på hjemmesidene til klinikker som tilbyr et variert utvalg av skjønnhetsinngrep, så er det snart bare fantasien, og kanskje lommeboken, som setter begrensninger for hva vi kan gjøre med kroppen vår.

I den hensikt at den skal bli vakrere, yngre, og nærmere det idealet vi visstnok går og drømmer om og håper på. For å bli mer fornøyd og gladere i oss selv.

Og ikke bare vi, for det som vi må minne oss på, er at dette i aller høyeste grad også er angår ungdommene våre. Fra de er 18 år er det opp til dem om de ønsker å fylle leppene i ansiktet eller skjære bort deler av kjønnsleppene i underlivet.

Les også: Kari (37) tilbudt gratis Botox og silikonpupper

Dessverre viser statistikken at de unge er stadig større brukere av skjønnhetsklinikkene. Ikke så rart, all den tid deres største forbilder er berømte bloggere og kjendiser som legger ut bilder etter sin siste rumpeoperasjon eller leppeforstørrelse.

Men det er ikke bare våre døtre, og i økende grad sønner, som ønsker å fylle leppene med Restylane, eller som ønsker seg nye pupper til jul. Terskelen for å oppsøke skjønnhetsklinikker har blitt stadig lavere, og ifølge dem som driver slike steder har det blitt mer vanlig å fylle lepper og fjerne sinnarynken i lunsjpausen.

Utviklingen har eksplodert; det er ikke lenge siden vi rynket på nesen når vi hørte om Botox og plastisk kirurgi, og lo av det de holdt på med i Hollywood. Nå er vi der selv.

Faktisk viser undersøkelser at minst én av tyve norske jenter mellom 15–29 år har gjennomført et inngrep, og én av ti ønsker å gjøre det.

I andre undersøkelser, blant eldre kvinner, har én av ti gjennomført en behandling, og hver fjerde kvinne vurderer kirurgisk behandling.

Les også debattinnlegget: Jeg forstår barna som har gledet seg til jente- og gutteklubb. Noe av det artigste jeg vet er å dra på jentetur!

Det er sikkert ikke bare jeg som syns dette er både store og tankevekkende tall?

«Fasadefiksing er blitt stuerent». Ordene tilhører Christian Tiller, plastikkirurg og leder for Norsk Plastisk kirurgisk forening. Han har tidligere jobbet i det offentlige, men jobber nå i det private på heltid.

Han sier at han ikke har mange etiske skrupler i forhold til det han driver med. Han mener kvinnene selv må få bestemme hva de ønsker. Tiller er derimot kritisk til den manglende kontrollen på hvem som utfører kosmetiske injeksjoner, slik som Botox og Restylane.

Til tross for at Botox er et medikament, kan nesten hvem som helst utføre slike inngrep. Derfor tilbyr både hudpleiere, frisører, sykepleiere og andre rynkefjerning og leppefiksing.

Enkelte hudpleiere har gått ut og kalt Botox den nye hudpleien. Dette fordi etterspørselen har eksplodert de siste årene; ifølge tall fra Apotekerforeningen har omsetningen gått fra 3 til 16 millioner fra 2003 til 2014.

Du bør lese Therese Thyholt Henriksens tekst om hvordan hun har opplevd å være med i tv-serien «Ut av skapet»

Men er Botox bare et uskyldig skjønnhetsmiddel? Det mangler forskning på langtidseffekter på det vi driver med nå, og det hele kan vel kalles et stort eksperiment.

På den positive siden er Botox vist å hjelpe på migrene, lette depresjoner og uttalt svetting, blant annet. Men, det har kommet forskning på at Botox rett og slett kan gi mindre empati!

Hensikten med Botox er å glatte ut rynker, og det gjøres ved at dette midlet lammer de små ansiktsmusklene, slik at huden blir glattere. Det betyr samtidig at mimikken delvis forsvinner; en ønsket effekt ettersom rynker forsvinner. Men som tidligere nevnt, så er mimikken en viktig del av oss. Faktisk viktigere enn vi kanskje har trodd, på flere måter. Flere studier har tatt for seg hva Botox gjør med vårt følelsesliv.

Den siste studien, fra april 2016, sier noe om at ved å bedøve ansiktsmuskulaturen, kan man få redusert evne til å lese andres ansikter. Kort fortalt, så bruker vi ansiktets mimikk når vi kommuniserer med andre, og tolker deres følelser og uttrykk. Dersom vi har lammet vår finstilte ansiktsmimikk, blir vi ifølge forskerne dårligere til å tolke andre, og å prosessere det de forteller oss. Én ting er at vi gir dem lite respons gjennom mangelfull mimikk; vi kan faktisk bli dårligere til å tolke følelsesuttrykk også.

Her skriver Kari Løvendahl Mogstad om kjendisene som kommer i stadig glattere og glansede utgaver, og som vi peser etter.

Professor og psykolog Arne Vikan, skrev i bladet Gemini om dette. Han beskriver ansiktet som vår sosiale stemmegaffel, som kobler oss på og rettsstiller oss i samspill med andre. Han mener dette er en del av vår emosjonelle intelligens, som kan bli redusert og forstyrret av Botox.

Vi blir rett og slett dårligere til å tolke andres følelser, de får mindre respons fra oss, noe som selvfølgelig gjør noe med kommunikasjonen mellom oss mennesker. Vi oppleves mindre empatiske, og den siste forskningen kan faktisk tyde på at vi blir det.

Det er et skrekkscenario, og jeg må innrømme jeg tenker med gru på alle de små babyene som er helt avhengige av direkte respons fra mor, og som i fremtiden kanskje ikke får nok av den gjennom hennes ansiktsuttrykk og mimikk. Dette er grunnleggende viktig for barns utvikling. Tenk om Botox blir såpass vanlig etter hvert blant unge, at de sitter der og pludrer med babyen i fanget, uten normal mimikk og uttrykk.

Syns vi denne utviklingen er grei?

Kanskje gjør vi det, kanskje ikke. Jeg syns det er viktig at vi i det minste reflekterer litt over hvilke holdninger vi både som enkeltmennesker, som foreldre og forbilder, og som samfunn har til disse tingene. For det er mer enn vår kroppslige fasade som endres, når det blir så hverdagslig å kunne designe sin kropp og sin fysiske presentasjon til omgivelsene.

PODCAST: Hør våre kommentatorer snakke om mediekrise, burkini og Norges svar på Donald Trump

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.