Daglig fôres vi gjennom media med feiringen av de første kampflyene. Prominente gjester fra regjering og kongehus var blant de inviterte til Ørland for en prestisjetung markering.
LES OGSÅ: Solberg: Viktig å sikre luftrommet over Norge
Flyfabrikken Lockeed Martin mente at noe av feiringen kunne holdes i Nidarosdomen. Ørland kommune planla et «fredseminar» under markeringen. Representanter fra flyfabrikken var til stede, og de har nok grunn til å feire.
Les også om naboenes reaksjon: - Vi må vente til vi hører dem ta av før vi vet hvordan det blir
Hvilke fordeler som kan rettferdiggjøre tidenes største opprustning med hele 52 nye kampfly F35 med verdi opptil 81,3 mrd. kr (1,56 mrd. kr pr. fly), er vanskelig å se.
Det opereres med levetidskostnader på minimum 261 mrd. kr, noe som betyr at en time i luften med F35 koster ca. 1 million kr. Rent økonomisk er dette en tvilsom investering. I tillegg kan dette være teknisk og taktisk feil når stadig flere droner tas i bruk.
Det hersker riktignok klondykestemning i bygge- og anleggsbransjen, og næringslivet for øvrig ser for seg en lys framtid. Våpenfabrikkene i Norge får mer å gjøre. Flere ansatte på flybasen blir det også, men ikke noe av dette kan rettferdiggjøre denne opprustningen. Det må være rene forsvarspolitiske vurderinger som skal legges til grunn. Forsvaret hevder at vi trenger så mange som 52 nye atomvåpenforberedte kampfly for å forsvare landets suverenitet. I tillegg skal flyene bistå i internasjonale konflikter. Begge disse begrunnelsene er tvilsomme.
LES OGSÅ: F-35-ankomst markeres på Ørlandet
Innbyggerne rundt basen er bekymret for støyen, og det er ikke rart når 176 hus må innløses i rød støysone, 36 gårdsbruk må fraflyttes og 1000 hus må få utført støyreduserende tiltak. Internasjonale verdifulle fugleområder (Ramsarområder) går tapt. Det hersker stor usikkerhet omkring grensesettingen for støysonene. Forsvarsbygg opplyste tidligere at støydataene ikke kunne frigis.
Data fra amerikanske baser viser imidlertid opptil 27 dB mer enn F16, dvs. Tre ganger mer enn dagens F16. Lydbildet fra F35 er dypere, lavfrekvent, noe som både er vanskelig å skjerme og som helst må støymåles på C- veiekurve i stedet for A- veiekurve myndighetene har brukt. En annen bekymring må være at Norges enebase for kampfly blir landets fremste angrepsmål. Har det vist seg at sikkerheten er blitt styrket i de konfliktområdene der vi har deltatt? Norge har brukt 10 milliarder kroner på sitt militære nærvær i Afghanistan siden 2002.
Ifølge Jan Egeland i Flyktninghjelpen er fattigdommen like stor, det er flere flyktninger, og det er flere sivile som blir drept. Seks år etter at Vesten trakk seg ut av Irak, er tilstanden forverret med blodige konflikter mellom folkegrupper og stammer av ulike religiøse og kulturelle slag.
LES OGSÅ: De er vinneren og taperen i kampen om forsvarsbudsjettet
I Libya, der Norge førte an i bombetoktene, er det nå i realiteten lokale, godt bevæpnede militsgrupper som styrer. Her finnes det omtrent 1700 klaner og militser.
IS og andre radikale grupperinger har fått fotfeste i landet. Nabolandene har blitt destabilisert. Våpen herfra har delvis gått til opprørsgruppen Boko Haram i Nigeria. Bombingen i Libya bidro til å skape den enorme flyktningkatastrofen som har funnet sted i og rundt Middelhavet. Og det har bidratt til økt terror verden over.
Med dette bakteppet er det vanskelig å kunne delta i festrusen for de nye kampflyene. Norge er blant de landene i verden som bruker mest penger på forsvar pr. innbygger. Antallet kampfly bør reduseres kraftig. Opprustning må erstattes med brubygging og fredsskapende arbeid.
Hør våre kommentatorer og gjest Daniel Johansen snakke om hvordan Midtbyen skal overleve, matsvinn og lyden på kino.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter