foto
Fusjonstilhengerne i Trøndelag får hjelp fra kommunalminister Jan Tore Sanner. Det er en lettelse for noen og en utfordring for andre. Fra venstre Bjørn Arild Gram (Sp), ordfører i Steinkjer, Rita Ottervik (Ap), ordfører i Trondheim, Anne Marit Mevassvik (Ap), fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag og Tore O. Sandvik, fylkesordfører i Sør-Trøndelag. Foto: jens petter søraa

Til nå i dragkampen om ja eller nei til fylkessammenslåing har Senterpartiet i nordfylket kjørt hardt på at det må avgjøres ved folkeavstemning. Skepsis mot å viske ut fylkesgrensen ligger tjukt utenpå Senterpartiets retorikk, men formelt har ikke partiet sagt nei til sammenslåing. Partiet har stilt seg svært kritisk til metoden om å utelukkende lodde folkemeningen gjennom en innbyggerundersøkelse.

LES OGSÅ:  Sørtrønderen er fra Mars, nordtrønderen er fra Venus

Det kan diskuteres om folkeavstemning eller en bredt anlagt undersøkelse basert på meningsmåling er det beste og mest demokratiske beslutningsgrunnlaget. Men det Sp i nordfylket helt sikkert har oppnådd er at det er skapt betydelig tvil om det er grunnlag for å slå sammen fylkene. I prosessen som begge fylkeskommunene har vedtatt, skal fylkestingene si ja eller nei til sammenslåing i april i år. Hvis det blir ja, skal ett Trøndelag være en realitet fra 1. januar 2018.

LES OGSÅ: «Arvingene» må bli enige

Nå kommer kommunalministeren sammenslåingstilhengerne til unnsetning. Han smører maskineriet, fjerner rusk og han jager alliansen Sp i Nord-Trøndelag og LO i Trondheim ut i åpent lende. Uansett hvilket bilde som brukes på utspillet fra Jan Tore Sanner (H), er det ingen tvil om hensikten. Sanners utspill kan ikke betraktes som at regjeringen mener at statens oppgaver i Trøndelag blir bedre styrt fra Steinkjer enn fra Trondheim. Utspillet som kommer under Trøndelagsmøtet, er ene og alene et forsøk på å bidra til at det som hører sammen blir slått sammen.

LES OGSÅ: Full støtte til Stor-Trøndelag

Når Sanner slår fast at fylkesmannsembetet skal ligge i Steinkjer, er det en slags statlig garantiordning for at det skal være arbeidsplasser knyttet til statlig administrasjon i det som i dag er Nord-Trøndelags fylkeshovedstad. I nordfylket er det blant mange en godt begrunnet frykt for at det kan forsvinne viktige og mange offentlige arbeidsplasser knyttet til offentlig administrasjon hvis Nord- og Sør-Trøndelag slås sammen. Regjeringen prøver å nå å redusere denne frykten og fjerne mulige praktiske skadevirkninger ved en sammenslåing.

LES OGSÅ: Starter folkeaksjon for «Ja til folkeavstemning»

Det var av samme grunn fylkesordføreren i sørfylket og fylkesrådslederen i nordfylket ble enige om at Steinkjer skal være administrasjonssenter for region Trøndelag. Det kan fortsatt hevdes at både regionens og statens arbeidsplasser kan bli flyttet fra Steinkjer til Trondheim etter en fredningsperiode. Etter Sanners utspill må det fra motstanderne, anført av Senterpartiet i Nord-Trøndelag, likevel komme andre argumenter enn arbeidsplasser og frykt for maktforskyvning fra nord til sør. Hvis ikke er det fritt frem for fylkestingene i april. Det saken egentlig handler om er ikke å lete etter argumenter for å slå sammen, men hvorfor Norges rareste fylkesgrense eventuelt fortsatt skal være der.

Trønderen er trønder på begge sider av Gevingåsen, selv om verdens største senterparti hevder at det ikke er slik.