Åse Dragland Forfatter av «Medisinering med bismak»

Eldreomsorgen får gjennomgå om dagen. Kanskje like greit å ta opp den kritikkverdige medisineringen med det samme?

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Jeg vet ikke når doseringsbrettene kom på banen i eldreomsorgen, men det måtte vel bety at medisinforbruket var så stort at gamle folk ikke greide å holde oversikten. Ifølge Folkehelseinstituttet er det i dag helt vanlig at eldre som bor hjemme, kan stå på over 15 reseptbelagte medisiner i løpet av et år. Hva har skjedd med medisinbruken i løpet av en generasjon? Vel nok lever vi lengre, og flere blir demente, men det må handle om mer enn dette. Da jeg tok toget sørover for ei tid siden, ble jeg sittende ved siden av en sykepleier. som jobbet på et sykehjem i Oslo. Hun fortalte at pasientene var en brokete forsamling av eldre med demens og/eller lettere psykiske lidelser. «Når de kommer til oss, må vi ofte gå gjennom hvilke medisiner de bruker, og prøve å skrelle av en del», sa hun. «Mange bruker et titalls ulike medisiner for å motvirke bivirkninger av de enkelte. Fastlegen deres har kanskje ikke oversikt alltid. Men det som er synd er at siden vi er så få ansatte, blir det både uro og utagering. Da må vi ofte ta i bruk medisiner igjen for å skape ro. Hadde vi vært flere på jobb, hadde dette vært unødvendig».

Foto: privat

I 2017 sjekket et forskerteam fra NTNU om det var slik at eldre på sykehjem brukte medisiner mot psykiske lidelser over lengre tid, – noe som ikke tilrådes. Studien fra ulike norske kommuner avslørte at medisineringen var høy uavhengig om beboerne led av demens eller ikke. 40 prosent brukte antidepressiver; og her var pasienter med aggresjon og irritabilitet overrepresentert. Pasienter uten disse diagnosene, brukte i høyere grad sovemidler over lang tid. Selv om beboerne viste bedring i symptomene over tid, fortsatte mange å stå på de samme medisinene.

Sykehjemsoverlege Pernille Brusgaard har i en årrekke kjempet mot overmedisineringen på norske sykehjem. Ved Bekkelagshjemmet der hun arbeider, har hun mer enn halvert medisinbruken. Hun opplever at noen pasienter blir mer våkne i blikket, noen blir mottakelig for samtale og noen får tilbake språket. For mange merkes det ingen endring. Pårørende setter pris på å bli involvert i medisinbruken og at det ryddes opp i gamle lister.

Brusgaard påpeker at ansatte bruker mye tid på å sortere og fordele medikamenter. Ved å slippe å bruke så mye tid på dette, kan de få tid til å fokusere på pasientenes behov. Om pasienter slipper å svelge åtte kapsler før de starter frokosten, får de bedre appetitt, hevder hun. Brusgaard har også et skrekkeksempel fra 2019 da det viste seg at en pasient sto på fire tabletter Paracet per døgn uten at journalen viste noen årsak til medisinbruken. Tablettene ble fjernet, men pasienten hadde da spist 6000 tabletter gjennom fire år – uten at det var behov for det.

Også i Danmark reduseres medisin på enkelte sykehjem. På Dagmarsminde- et hjem for demente, er alt av antipsykotika og beroligende midler fjernet. Dette har skjedd langsomt med ett preparat om gangen. Medisinene har blitt erstattet av andre tilbud som kan stimulere behovene, og både kognitive og fysiske bedringer er blitt registrert i etterkant.

Å holde medisinbruk nede, kan i stor grad handle om holdningsendringer fordi mange har stor tro på medikamentenes effekt og for liten kunnskap om bivirkninger. Flere ser i dag viktigheten av å undersøke hvordan aldring, sykdommer og legemidler fungerer i forhold til hverandre. Antipsykotiske legemidler har for eksempel en rekke bivirkninger som eldre er sårbare for.

Til syvende og siste handler overforbruk av medisiner om mangel på pleie og økonomiske midler til å ansette tilstrekkelig med hjelp. Politiske partier må nå slutte å snakke varmt om eldreomsorg i valgkampen og heller konsentrere seg om å levere når de sitter ved makten.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!