Alle som ferdes i Trondheims gater, ser at byen er full av kontraster. Enkelte steder yrer det av liv, i hvert fall på dagtid. Det finnes gater der vi gjerne stopper, setter oss på en benk og ser oss rundt. Andre områder skynder vi oss gjennom, på vei fra ett ærend til et annet.

Gatene som lever, har flere fellestrekk. Det mest synlige er at de har fasader som henvender seg til dem som er ute og går. Fasadene har vinduer og dører som sier «kom inn, du er velkommen til å se deg rundt, ta deg en kopp kaffe».

LES OGSÅ: En fasade som ikke er tatt godt vare på, er dårlig butikk.

Gatene vi skynder oss gjennom, har derimot fasader som sier «bare gå forbi, her i huset er vi oss selv nok, vi vil ikke ha besøk». Selvfølgelig er det virksomheten bak fasadene som i stor grad avgjør om vi føler oss invitert inn eller ikke.

De fleste har sluttet å gå i banken. Dermed blir store deler av Søndre gate et område vi går raskt gjennom. Ikke engang Vinmonopolet får oss til å henge på gatehjørnet. Så får vi se om vi vil føle oss mer velkommen når byens nye kunsthall til høsten åpner i den tidligere brannstasjonen.

LES OGSÅ: Bak fasadene finnes gårdsrom som kan utnyttes på en helt annen måte enn i dag.

Få av oss er hyppige gjester hos landets oljeselskaper. Derfor var det underlig at politikerne som i mange år har snakket om at de vil ha mer liv på Torvet, tillot Det norske å etablere seg akkurat der. Selskapet har tatt seg godt av bygningene, men hva hjelper det når bare de ansatte har grunn til å oppsøke lokalene?

Slik er det med en rekke andre av byens kontorer. Mange av dem er plassert på attraktive steder i Midtbyen, men bare de ansatte har noe der å gjøre. Derfor går vi fort forbi.

Kanskje er det for drastisk å foreslå at vi skal hive hele hurven ut av sentrum. Men det må være lov å antyde at oljeselskap, banker og forsikringsselskap bør åpne fasadene sine og slippe til virksomheter som trekker folk. Det vil være godt for byen og bra for deres eget omdømme.

Byens mange lukkede fasader var et av temaene da Næringsforeningen i Trondheimsregionen fylte Adressahuset med byutviklingsseminar sist mandag.

Fredrik Shetelig snakket nettopp om hvordan bygningene henvender seg til omgivelsene. Han er dekan ved Fakultet for arkitektur og billedkunst på NTNU og gikk så langt at han la fram et konkret forslag til et politisk vedtak.

Han vil at Trondheim skal definere sentrumsområder der sammenhengende strøk skal få mangfoldige aktiviteter som retter seg mot publikum. Forslaget er helt konkret:

Første etasje skal ha en åpen og aktiv fasade mot gatene. Gulvet i første etasje skal ligge på samme nivå som fortauet. Lokalene skal utformes slik at de lett kan brukes til ulike formål etter hvert som byen vokser og områdene skifter karakter.

Shetelig skiller også mellom vei og gate. En vei er bygget for transport, ei gate skal ha mangfoldig aktivitet på kryss og tvers.

Mens byutviklingskonferanser ofte inneholder luftige visjoner om hva som bør skje, kan de altså også by på konkrete forslag, som Sheteligs tanker om fasadene.

Trondheims politikere kan samtidig merke seg rådene fra en annen innleder under konferansen mandag. Danske Per Riisom sa at byer med suksess bygger på politisk lederskap og på at markedskreftene blir holdt i tømme.

Lignende tanker var framme under enda et byutviklingsmøte onsdag kveld, da hos Trondheim folkebibliotek, der problemene ved den utbyggerstyrte byutviklingen var et av temaene. Hvem har størst innflytelse på hvordan byen utformes, ble det spurt.

Politikerne vil nok mene at det er dem. De er tross alt valgt av folket. Nå gjenstår det å se om de vil gjøre noe for at byens fasader blir vennligere.